Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Oversættelser - Efter Byron: Parisina - Efter Byron: Uveiret
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
226^
Dog A^os Liv for evig var lagt øde.
Lad Træets visne Grene hugges ned
Med varsom Haand, det giver Kraft,
Desbedre ftiger Liv og Saft,
Og Kronen breder sig derved;
Men dersom Lynet med sin Flamme
Slaaer ned, hvor Toppen frodig suser,
Det søler i sin Marv den tætte Stamme,
Og aldrig meer et Løv sig kruser.
Uveiret.
(Digtet den 11te October 1809, om Natten i Tordenveir, da Førerne havde forfeilet
Veien til Zitza, nær Bjergkjæden, der fordum kaldtes Pindus, i Albanien.)
Hør Nattestormen vild og vred
Om Pindus^ Klippesod!
Harmsulde Skyer strømme ned,
en Himlens Strasseslod.
Vor Fører svandt ^ kun Lynets Blink
Viser i Mulm og Nat
Vandsaldets Skum, den steile Brink,
Og ^Fjeldets sorte Krat.
Var det en Hytte, som vi saae,
en Hyrdebolig lav?
Velkommen var den usle Vraa.
Men nei ^ en tyrkisk Grav!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>