- Project Runeberg -  Elleve aar /
23

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I begyndelsen — - III - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

23
voksne puttet hende i badebaljen og våndet skvalpet
utover. Men Ingvild kunde da ogsaa faa hende til
at være morsom, hvis hun satte fingeren paa søste*
rens øienlokk eller kløp hende i kindet. Men det
maatte hun altsaa ikke. Hun fik bare lov til at
klappe hende litt paa kindet, naar hun laa i mammas
fang. Men det var jo en temmelig tam fornøielse.
— Og Bimbo har de gitt til ’Kup, ølmanden Jakup,
for nu skal de reise væk alle sammen, langt bort,
«hjem til Norge» sier pappa. Men Bimbo kan ikke
faa bli med. Ingvild er bedrøvet — for første gang
i sit liv.
Hvalpen hadde hun faatt like før hun fik den
lille søsteren, og pappa hadde satt navn paa den,
Bimbo. Ingvilds erindring om den var uklar, som
erindringen om det meste hun tænkte og følte den*
gang — det er næsten som den lille tufsen av skit*
tenhvitt, rødflekket liv skulde være bare en del av
hendes eget rastløst travle, gryende jeg, naar den
springer omkring hende og hun omkring den. Bare
inde hos morfars likte de ikke Bimbo. Men de likte
Ingvild. Übegripelig.
Men nu sitter Bimbo foran paa ølvognen hos Kup
med det store røde ansigtet ; han ser ut som han likte
stolt at kjøre, og nu er han Jakup ølmands hund,
for han kan ikke faa være med og reise til Norge.
«Naa Gud ske lov,» sier gamle moster, «den
ækle kjøter.» Bare i Ingvild ulmer den første op*
rørsfølelse. De hadde jo sagt at Bimbo var hendes
hund.
IV.
Av opbruddet, av avskeden med alle dem som
hadde været saa glade i hende — der var ikke skyg*
gen av et minde tilbake.
Alt hun husket fra reisen er en bred trappe som
bærer ned i et dyp ; den er betrukket med ertergrøn,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free