- Project Runeberg -  Elleve aar /
51

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aftenbønnen - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

51
kunde haabe at faa slippe fra dem, utviklet Ingvild
tidlig en opfindsomhet som var større end man skulde
vente av en unge paa hendes alder. Det var ingen
sak for Lillesøster, hun fik kjøre, om sommeren i en
barnevogn, om vinteren i en sluffe. Men Ingvild
maatte traske ved siden av, og sommetider gik pi*
ken saa fort saa hun orket næsten ikke at følge med,
men hvis hun gav sig til at springe, kaldte Sofie
hende tilbake — da var det hende som fløi for fort.
Og naar Sofie stanset for at snakke med nogen maatte
Ingvild ogsaa bli staaende. Om sommeren var det
hett og kjedt, om vinteren frøs hun paa føtterne.
Det var ikke videre morsomt paa kirkegaarden
heller. Pikerne sat opradet paa nogen bænker, heklet
og rugget paa barnevognerne sine og ropte ut for*
maninger til de større barna — kunde de ikke være
snille nu og leke pent sammen —.
Det var akkurat det de var for smaa til — unger
paa en tre*fire*fem aar, samlet i en horde under op*
sigt av nogen voksne. Sommetider kunde det nok
hænde, naar en av de smaa hadde fundet paa at ta
sig til ett eller andet — grave huller i bakken eller
hoppe omkring paa ett ben — saa kom nogen av de
andre barna borttil, stod og saa paa eller begyndte
at gjøre efter. Eller nogen av barna gav sig til at
løpe i flokk, rope det samme eller prate til hver*
andre. Men selv naar det tok sig ut i de voksnes
øine som de smaa lekte eller pratet sammen, saa
hadde de ikke nogen virkelig kontakt med hverandre
— de bare rørte sig i parallelle linjer og opførte en*
slags kor av monologer. Barna paa kirkegaarden
var næsten alle sammen i den alder endda, da de
trængte alle sine evner til at utforske hver sin egen
omverden og samle ind sine egne erfaringer. Og de
hadde liten Lraad til at interessere sig for andet end
sig selv og jsine voksne som de var avhængige av
for stell og beskyttelse og forklaringer — enten de
nu skaffet sig forklaringerne ved at se paa de voksne,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free