- Project Runeberg -  Elleve aar /
71

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

71
og saa lo de og rystet paa hodene: «Smaa gryter har
ogsaa øren.» Ja saa tørket Ingvild sine taarer og
spiste en masse studenterhavre. Den smakte godt.
Men hun glemte ikke at de hadde ledd av hende.
Flyttedagen kom faren og hentet Ingvild og Marit
om kvelden og saa kjørte de i droske med ham og
kom til gater som Ingvild aldrig hadde været i før,
og drosken stanset foran et hus som hun aldrig hadde
sett før.
Det laa nede i en have, og det var et stort hr*
kantet murhus med to etager og endda en liten etage
over halvdelen av huset. Denne halvetagen hadde
langsmale vinduer som var rundet øverst, saa de min*
det om øine med optrukne bryn, likesom huset hadde
et ansigtsuttryk: «Nei vet dere nu hvad.» Ingvild
likte huset med en gang hun saa det.
Nedover havegangen hadde trærne fældt gule
bjerkeblader og blekgrønt syrinløv over det vaate op*
kjørte grus. Faren leiet smaapikerne ned til indgangs*
døren midt paa forsiden av huset ; den stod paa vidt
gap. Op til døren førte en trap av jern som klang
saa morsomt, da de begyndte at gaa opover den.
Jerntrappen hadde gelænder av jernstænger som endte
i en spiral. Og i enden av det ene gelænderet hang
efter hænder og føtter en liten pike, omtrent saa liten
som Marit. Aldeles som dovendyret i billedboken
hang hun med enden nederst og husket sig og svin*
get, saa den rød*og*sort rutede kaapen hendes sopte
næsten i sølen, hodet hadde hun kastet bakover og
hun sang med lukkede øine:
Anna Polanna med lyseblaatt skjegg,
lever du til høsten saa verper du egg —
Ingvilds far stanset og spurte : «Hvad heter du for
noe da?» Men den lille fremmede piken svarte ikke
noget, hun lo og blev ved at huske og synge.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0073.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free