- Project Runeberg -  Elleve aar /
82

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

82
store smaapikerne, Milli og hendes veninder, blev
sendt erinder i Vibesgate, bad de altid «følg mig da
vel», og saa blev det til at en hel horde drog av*
gaarde. Barna fra selve Fagerborggaten lekte oppe
i Lydersagen, saa den hørte til Haugen.
Men like nedfor bakken som nummer ti laa paa
sluttet Fagerborggaten at være gate. Den var for*
resten ikke andet til gate i den ntderste bebyggede
del heller end en bundløs sølegrøft, hvor barna gik
og mistet kaloscher vaar og høst i gjørmen, men naar
det frøs paa blev hjulsporene rent som støvleknekter
til at dra skoene av dem. Nærmest havegjerderne
var der da likevel antydet et fortau, og over de
bløteste stederne laa fjæler til at gaa paa.
Men derefter blev Fagerborggaten til en markeyei
over jorder som strakte sig like bort til Kirkeveien
og gik i ett for synet med Vestre Akers store slette.
Og den var bare bondelandet dengang, med klynger
av trækroner ved gaardene, og eng og åker og kratt*
skog paa knauserne og efter bækkedalene — helt
bort til indunder aaserne som steg op, mørke av
granskog, mot vesthimmelen. Den lille grønne braa*
ten som de kunde skimte høit oppe i lien, med no*
gen ørsmaa røde og hvite huser paa, den visste barna
het Frognersæteren. De voksne hadde været paa tur
helt dit.
Bakom disse aaserne gik solen ned altid. Om
sommeraftnerne sanset barna, næsten uten at se det,
at himmelen blev fuld av glødende gyldne skyer oppe
over den mørke taggete kant av granskogen. Efter*
som skyerne falmet og svam sluknet og askemørke
i klar gulblek luft kom der heftigere fart i lekene,
og alle stemmer klang skingert i det økende tus*
mørke, for nu visste de at snart kom nok nogen og
ropte paa dem: de skulde værsgod ind og lægge
sig. — Men om vinteren, naar solen krabbet ned i
sydenden av kammen allerede tidlig paa eftermid*
dagen, da sat ungerne og glante ut av vinduet, for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0084.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free