- Project Runeberg -  Elleve aar /
96

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

96
rødlig og graasprængt håar og skjegg, som en løve*
manke omkring det lyslette ansigt med den store,
fint krokede næsen og lyse gnistrende øine bak brille*
glassene.
Ingvild kjendte godt billederne av Zevs og Jupiter
fra den store mappen med fotografier som hendes
forældre hadde hatt med fra Italien. Og pappa hadde
forklart hende at det var tordenguden. Hun opfattet
uvilkaarlig herr Wilster som en variant av typen.
Sommetider raste han gjennem sit hus med brak og
bulder. Det var naar hans egen vrimmel av barn,
hver med sit slæng av tilhængere, hadde avstedkom*
met kaos indendørs og utendørs hvor han skulde
være og arbeide — og hans hustru sat uforstyrret
blid, som solen skinner over retfærdige og uretfær*
dige og ruinfelterne efter et jord>kjælv. Da kunde
det bli for broget for herr Wilster. Og han slog
ned — han gjorde ikke altid forskjel paa retfærdige
og uretfærdige han heller, men tok den første ungen
han fik kloen i og statuerte et eksempel. Barna
var akkurat saapas rædde for ham som det var sundt
for dem at være. Og naar han om sommerkvelderne
gik i sin have, klædd i enslags flagrende graa slo*
brok eller langskjøtet støvfrakke, bandt op sine roser
og våndet dem og snakket til dem og om dem, var
det likesom en anden side av hans væsen bare. Det
passet godt at en mand som mindet om en torden*
gud regjerte over roser og trær og gav bort sjeldne
og kostelige blomster, naar han var i godt humør.
Da Ingvild blev stor pike og voksen fik hun
jo efterhvert et mere nøgternt og tydelig billede av
Wilsters. De holdt op at staa for hende næsten
som naturmagter; hun saa at det var to mennesker
som hun var ærlig og redelig glad at hun kjendte.
Deres venskap var noget av det litet som hun holdt
for paalitelig her i verden. I de unge aarene, da
dumme mennesker irriterte hende som værst og det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0098.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free