- Project Runeberg -  Elleve aar /
103

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

103
Ingvild blev samlet op, hyssjet paa og trøstet — og
tilslut kom, fra husets høieste regioner, Laura som
tjente hos fruen paa kvisten. Laura var en blond og
fiks ung pike, Ingvild hadde beundret hende og
hendes lysrutede blaatøiskjoler paa avstand. Da hun
nu ogsaa tok i Ingvild for at kjende, hvor meget
hun hadde slaatt sig, blev det en vellyst at skrike
høiere og høiere — hun hadde aldrig ant at hun
kunde brøle saa vældig —.
Saa kom mamma. Og uvilkaarlig dæmpet Ing*
vild hylene til almindelig og oprigtig graat. Det
gjorde vondt alle steder paa hende, og hun følte sig
sørgelig sveket av noget, fordi fotfæstet saan plud*
selig var forsvundet under hende.
Moren satte hende paa en kjøkkenstol, rullet ned
hendes strømper og gav sig til at vaske væk blod
og skindfiller og svart uldtraad fra de skrubbsaarene
hun hadde paa knær og skinneben. Barnepiken stod
bak imens og holdt forskjærkniven mot panden hen*
des, saa der ikke skulde bli en stor kul. Moren
snakket trøstende til hende: det var borvand det
som hun vasket med, saa hun behøvet ikke at være
bange for noget, og naar hun nu blev lagt iseng
skulde hun faa blyvandsomslag der hvor hun hadde
støtt sig saa hun blev blaa. Ingvild var saa litet
vant til at bli doktorert paa, saa foreløbig glemte
hun sin forskrækkelse for at se paa alt det inter*
essante som moren foretok sig med hende. Anine
klædde selv av hende inde paa soveværelset og put*
tet hende i seng. Det var hyggelig at ligge der og
føle sig som den vigtigste person i huset for en
gangs skyld. Moren sa til piken: «— men naar bør*
nene skal derned om aftenen, saa maa De enten selv
følge dem eller sørge for at ganglampen er hængt
ut.» Og Marit kom, hun stod og tittet ind mellem
sengens sprinkler paa Ingvild som laa med klut paa
panden: «Min stakkels søster — har slaatt sig!» gjen*
tok hun erter det moren hadde sagt. men hun sa det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free