- Project Runeberg -  Elleve aar /
134

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

134
stuen og sat paa hver sin stol, saa stille som de
kunde præstere at være.
En sortklædd ung herre som het kapellan Halvor*
sen kom ind sammen med pappa, og vinkanden og
døpefatet og nogen bøker blev anbragt paa et litet
bord som stod foran bokskapet. Tilslutt kom mamma
ind, bærende Lillesøster i lang, hvit daapskjole.
Kapellanen øste vand paa hendes håar og kaldte
hende Birthe. Ingvild var ytterlig forbauset over at
det ikke var mere — det hadde vart bare et øieblik,
og saa var Lillesøster færdigdøpt.
Saa blev møblerne igjen klædd i de hvite og
blaastripede overkjoler, og pappa kjørte avsted i en
droske med den rosebroderte vadsækken som mamma
hadde pakket alt sølvtøiet ned i. Det skulde være
paa Universitetet mens de var borte.
Dampbaaten vakte en heftig gjensynsglæde i Ing*
vild — hun kunde godt huske at hun hadde reist
med en saan før, endda denne her manglet baade
hjulkasser og skovler. Men hun pilte hit og dit paa
dækket for at se ned i våndet over rækverket paa
begge sider — hun maatte saa langt forut som hun
kunde komme, og saa langt bakut — og hver eneste
matros som hun snakket med blev hun rent for*
elsket i, de hadde saanne pene blaa strikketrøier
med røde bokstaver paa brystet. Det blev næsten
mere end Karoline kunde greie, for Karoline skulde
ha et øie med hende, men hun hadde aldrig været
ombord i en dampbaat før, skjønt hun hadde en
onkel i Drøbak som var sjømand og eiet et hus
som Karolines mor vist skulde arve — saa det andet
øiet til Karoline hadde mere end nok at gjøre, mens
pikebarnet hastet avsted i hælene paa Ingvild.
Saa med en gang var Marit aldeles forsvundet.
Mamma og Karoline lette høit og lavt og var rent
utav sig tilslutt - og egentlig beroliget blev ialfald
ikke mamma da hun omsider opdaget sin unge — i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free