- Project Runeberg -  Elleve aar /
184

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

184
uovervindelige Wilsterne fik noget som de andre
barna kunde erte dem med. Fru Wilster hadde til
«peneste hatter» til smaapikerne kjøpt nogen lysegule
straahatter som var aldeles flate oppåa som grytelokk
— de lignet saanne hatter som japanesiske bønder
gaar med paa billederne. Fru Wilster pyntet dem
med ryscher av silkebaand paa undersiden, og de
voksne damerne sa : «nei saa fikse» — ingenting viste
kanske klarere hvor merkelig fortryllende fru Wilster
var end dette, at alle mændene beundret hende, men
kvinderne beundret hende like meget. Men de andre
smaapikerne i gaten kaldte disse hattene «padde*
hattene.» Saa inderlig som Ingvild beundret Milli
og Klara Wilster — det var ikke frit for andet end
at hun gottet sig litt, naar hun turde si paddehattene
om søndags*hodebedækningerne deres.
Fru Wilster gik i Nøtteskogen med barna mange
ganger. Og en dag gjorde hun tur med dem til
Sankthanshaugen.
Det var en stekende varm dag — hele verden
som bleknet under heten og det overvældende hvite
sollys. De gik stien nordover jorderne mot Pile*
strædet, med høit græs paa begge sider og en blek*
blaa himmel fuld av lerketriller over sig, og ingen
skygge —. Ullevoldsveien var saa lang saa det blev
aldrig ende paa den; skyggeløs var den og næsten
til slutten. Men omsider kom de da til Sankthans*
haugen. Svalt og deilig var det at se de skyggede
veiene som snodde sig opover under store trær, og
græsplænerne lyste og lavet friske av grønhet saa det
var svalende bare at se paa dem efter den lange van*
dringen i støvet og solskinnet. De kom til en bæk
som bruste i smaa nydelige fossefald over opbyggede
forhindringer, og der sat de under nogen store
hængepiler og spiste nisten sin og dråk saftogvand,
og spurver og rødkjelker og to ekorn kom ned og
tok de smulerne som de kastet til dem.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0186.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free