- Project Runeberg -  Elleve aar /
214

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

214
Likevel skjønte Ingvild at det var moren som
gjorde mindst forskjel paa barna. Hun saa like godt
som faren at de tre smaapikerne var noksaa ulike,
men hun tok det mindre høitidelig. Pappa blev
sommetider næsten som forskrækket over Birthes vild*
skap, men der skulde mere til for at forskrække
mamma. Moren visste godt at Marit var ikke saant
englebarn som hun saa ut til, og som faren haard*
nakket holdt hende for at være. Og moren holdt
Ingvild til skolebøkerne, maset med hende saa hun
ikke fik sjuske unda for meget, vilde gjerne høre om
det hun lekte ute med de andre barna, fandt sig i
noksaa meget rot i stuerne naar hun stelte med duk*
kerne sine oppe og hjalp hende med at lage istand
alt saant smaatteri som kræver nethændthet. Bevisst
eller übevisst gjorde hun alt hun kunde for at ikke
barnet skulde bli for gammelklokt av alt som faren
snakket med hende om.
En morgen ikke længe efter den søndagen da Ing*
vild hadde faatt ris av sin far — for hende selv stod
det siden som om det var dagen efter — sat hun og
nogen andre barn inde paa pikeværelset hos Wilsters
og hørte paa at Milli og Maja snakket sammen. —
Efterat Karoline var flyttet fra dem var Elise hos
Wilsters den hyggeligste piken i nabolaget, og da
Elise lot dem faa holde til paa værelset sit saa meget
de vilde, var det støtt fuldt av unger som sat i sengen
hendes og i slagbænken og hadde døren til kjøkkenet
staaende aapen, saa de kunde nyte Elises selskap.
Mens de sat slik kom der en ved kjøkkendøren
og snakket med Elise. Det var barnepiken til dem
som bodde i første etage i nummer tolv; hun spurte
om nogen hadde fundet et perlebaand som Bergljot
hadde mistet?
Elise ropte ind:
«Jamen er det ikke det som du har fundet da,
Milli — du vet det som du viste mig ista —?»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0216.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free