- Project Runeberg -  Elleve aar /
227

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

227
naivitet — naar nogen fortæller en historie om andre
mennesker, saa er der bare ett som man kan vite
med fuldkommen visshet: saan forholder det sig
ihvertfald ikke. Seming som ellers lot til at ha
fundet sig let og godt tilrette hvor han var kommet paa
sine færder ute i verden og selv lo av folk som
mislikte Paris, fordi byen var saa lite lik Hønefos
eller Horsens, og italienerne, fordi de ikke hadde
mysost og ikke holdt storrengjøring paa norsk ma*
ner tre ganger om aaret — han blev i skind og ben
trønderen som der skal kuler til overfor kristiani*
enserne. En landsby i Ungarn eller en græsk havneby
kunde være bra nok for sig, han kritiserte ikke den
fordi den ikke var Trondhjem. Men Kristiania sam*
menlignet han med Trondhjem, og det taalte den
daarlig.
Men for Ingvild var det en kjær avveksling naar
huset oplevet en saan invasjon av unge som snakket
om de folkene i byen som en hver dag kunde se
paa Carl Johan, og drøftet politikk om høire og
venstre og riksretten og Bjørnson og Sverdrup, og
fyrstikkarbeiderskernes streik og beslaglæggelsen av
de og de bøker. Radikale var næsten alle tanterne
og onklerne, de gik paa møter for dit og demon*
strerte for dat, og Ingvild fik vite at hun hadde
sandelig noget at glæde sig til, naar hun blev stor
nok til at læse alle disse storverkerne som Kristiania*
societeten og Morgenbladet var dumme nok til at
bli forarget over. — Desværre blev hun jo ikke
stor nok til at læse ottiaarenes bøker før ut i nitti*
aarene, og da var hun saa stor saa hun trodde at
hun skjønte alting bedre end alle sine tanter, baade
de som var radikale og de som var akkurat det mot*
satte, men ikke saa stor saa hun kunde skjelne det
som virkelig stod i bøkerne fra det som hun hadde
hørt andre si om dem. Saa hun var uvilkaarlig ind*
stillet paa at finde alt hun kunde kritisere ved dem.
For hende smakte de nu engang av opdragelse og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0229.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free