- Project Runeberg -  Elleve aar /
242

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

242
mange figurer som Olaf. Han stod med hyssingen
over sine korte sterke fingrer og viste, hvor i snorene
hun skulde ta, og saa tok han av fra hendes fingrer,
og bestandig kjendte hun den samme søte glade for*
nemmelsen, naar de kom til at røre ved hverandre,
og hun skjønte at Olaf likte det ogsaa.
En dag da de stod og snakket om at nu fik de
vist gaa hjem, sa Olaf pludselig: «Du kan gjerne
faa beholde al hyssingen, for naar jeg kommer hjem
saa kan jeg faa saa mye hyssing som jeg vil. For
naa skal vi reise imorgen —.»
«Skal du reise alt!»
«Ja for jeg skal begynde paa skolen paa mandag.
Du kan være glad du som ikke skal begynde paa
skolen for dere har flyttet,» sa Olaf og saa ut som
han var lei sig.
«Ja,» svarte Ingvild motfalden. Isch at Olaf skulde
reise — det blev ikke halv t e n saa morro at være
i Drøbak da længer.
En dag hadde hun været oppe i lekestuen sammen
med en smaapike som var mindre end hende. Hjem*
over løp de haand i haand, for veien heldet utover,
støvhvit og fin, saa de kunde springe saa fort. —
Hun saa at der laa noget sort, hun trodde at det
var et mistet flettebaand, foran hende i veien, undgik
at tråa paa det idet hun sprang over det, stanset saa
fort hun kunde og snudde tilbake for at ta op baan*
det. Da fik hun se at det rørte sig likesom en orm
— det var en orm, huggormen — endda hun aldrig
hadde sett den visste hun det og for tilbake. For*
virret av skrækk rev hun det andre barnet bakom sig
og forsøkte at skrike. — I det samme hoppet en mand
over grøften fra skogen og ropte høit: «Jøssu nam,
pass dere.» —
Hodet paa ormen var skadet — enten den var
blitt overkjørt som hun trodde eller nogen hadde
slaatt den og slængt den dit. Hodet var næsten av,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0244.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free