- Project Runeberg -  Elleve aar /
253

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Huset med de mørke kjeldere - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

253
eneste en, og det var fattigslig for dem som var vant
til at kjende alle paa hele Haugen.
Ikke med skolen heller hadde Ingvild hatt held
til at komme paa en god fot. .
En av de første dagene efterat de var flyttet ind i
den nye leiligheten fulgte moren hende ditbort. Inde
paa et litet værelse som var fru Nielsens kontor blev
Ingvild fremstillet for fru Ragna Nielsen. Hun var
overmaate vakker, og Ingvild hadde en svavhet for
alle mennesker som var pene, saa hun blev straks
glad og tænkte, det skulde nok bli morro at gaa paa
skolen. Fru Nielsen var vakker, men hun saa re*
spektindgytende ut og. Hun hadde et litet ansigt
med fine trækk, men den korte rette næsen gav det
et anstrøk av steil selvraadighet, og dette indtrykk
blev forsterket av at hun bar sit nydelige sølvgraa
håar sirlig glattet indtil hodeskallen og samlet i en
adstadig gammeldags topp oppe paa issen, men over
panden struttet det pludselig ut i en kraftig hvit
frynse. Hun var ikke høi, og figuren rundlaten, men
hun førte sin tætte skikkelse paa en egen rask og
bestemt maate. Og saa var hun altid saa utsøkt nydelig
klædd, i mørke eller lysegraa kjoler, men altid med
en bred hvit indfældning i brystet som fik kjolerne
hendes til at virke som enslags embedsdragt.
Ingvild hadde endda tilgode at lære at kjende den
besynderlige dype rødme som altid for over fru Niel*
sens ansigt naar hun blev oprørt over noget og hk
det til at virke mørkt under det sølvagtig glinsende
pandehaar - da saa hun ut saa enhver kunde skjønne,
nu var det bedst at passe sig. Men hun var tilstræk*
kelig imponert av sin skolebestyrerinde allerede ved
dette første møtet, som endte med at mamma sa
adjø. Fru Nielsen tok Ingvild ved haanden, svært
blid og indtagende. Nu skulde hun følge hende til
det værelset hvor tredje klasse sat.
Det var ett til saant stort og mørkt værelse med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0255.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free