- Project Runeberg -  Elleve aar /
282

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Huset med de mørke kjeldere - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

282
entreen. «Bare tænk paa alle de negerbarna du som
gaar mange mil gjennem urskogen og vasser over
elver med krokodiller og alting for at faa høre Guds
ord. Og saa du som bare behøver at gaa tvers over
gaten, saa er du der. Men aldrig nogen i dette hu*
set som tænker paa at søke Guds hus en søndag.
Jeg skjønner ikke at ikke du skjems jeg —.»
Det slog Ingvild at der var noget i det som
Marie sa. Altsaa begav Ingvild sig i vei opover
gaten og ind av Trefoldighetskirkens store dør.
Hun hadde været inde i den og sett paa brude*
vielse. Men hun hadde aldrig før været i en kirke
for at gaa i kirken.
Det høie mangekantede kirkerummet med gallerier
fulde av bænker rundt om virket umiddelbart utiltalende
paa hende — übevisst følte hun vel det ugreie og
mangevinklede i linjespillet som et übehag. Og de
kolde søte*pene figurerne paa altertavlen med Jesu
daap indgav hende en fornemmelse av mistillit til ett
eller andet —. Men saa bruste orgelet og menig*
heten begyndte at synge og en snild dame som hun
sat ved siden av lot hende faa se med sig i salme*
boken.
Da presten i samarie og pipekrave dukket op paa
prækestolen, foldet Ingvild hænderne og satte sig til*
rette, litt spændt: Nu kom altsaa dette Gudsordet
som negerbarna i Afrika gik saa lange og farlige veier
for at faa høre.
Jo længer presten præket jo mere blev hun ilde
ved. Hun fik absolut ingenting ut av det som han
sa, endda han rett som det var tok et ord eller en
hel sætning op og op igjen. Og saa snakket han
paa en saan rar maate, stemmen hans gik høit op i
høiden og dumpet dypt ned, og sommetider la han
saan besynderlig eftertrykk paa ordene; hun sat og
kjendte sig saa genert. Det var likesom han skapte
sig -.
Nu gruet hun sig til at si det hjemme, naar de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0284.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free