Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Huset med de mørke kjeldere - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
291
nok Conradine Dunkers erindringer; det var en av
hendes yndlingsbøker. Men hun visste en masse
mere. Meget hadde hun hørt av gamle Kristiania*
mennesker. Ikke mindst smaafolk pleiet at like Anine,
for hun var saan god tilhører, interessert og taknemlig
naar de hadde lyst til at fortælle om sig og sit, og
hun bød aldrig til at gi gode raad, medmindre de
spurte hende til raads. Hun fortalte barna ting som
hun hadde hørt om folk og forhold i Kristiania i
ældre tid — meget av sin viten hadde hun fra vaske*
koner, fra ældre frøkener som holdt smaa underlige
butikker og var glade til naar de fik en kunde som
villig hørte paa naar de præket. En gammel pike
som bodde i et litet hus ute paa Grønlandsleret og
gjorde istand vatt*tepper visste ogsaa meget morsomt,
og i selskaper kom hun altid til at være sammen med
saanne folk som gjaldt for litt rare, fortrykte indtil
særhet eller originalitet, gamle herrer og damer som
ikke var rigtig som andre —
Hele bydelen nedover mot Fæstningen stod endda
urørt omtrent som den hadde staatt i mere end hun*
drede aar. Anine fortalte om slegter og mennesker
som hadde holdt til i de gamle gaarderne, pussige
eller sørgelige eller makabre historier. Ingvild hørte
paa, mere interessert nu end dengang da moren gik
slik og fortalte om gamle dager i Kallundborg. Men
hun glædet sig især til slutten paa en saan ekspedi*
tion —de gik til en konditor, og Anine fik en kop
the, men barna en kake. Helst gik de til Giinther,
ikke han paa Carl Johan, men en anden konditor
Giinther som bodde nede ved Fæstningen. Huset
var delvis det samme som en dansk kjøbmand Herre
hadde eiet, og der hadde Camilla Wergeland og
Welhaven truffet hverandre. Ingvild hørte om det
uten sindsbevægelse. Hun syntes det var morsom*
mere naar de gik til Baumann oppe i byen, for der
var et akvarium med guldfisk, og de var saa nyde*
lige.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>