- Project Runeberg -  Elleve aar /
299

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Huset med de mørke kjeldere - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

299
hjalp og gjemte dem bakom bøkekarret i brygger*
huset som var fyldt av varm hvit vanddamp og lar*
men av klær som blev skrubbet mot vaskebrett og
skyllet i plaskebaljer og slængt op i den puttrende
panden. . . , .
Der var skummelt og nifts i kjelderne; der luetet
raat og gravagtig med mystiske raatne lugter flekkvis
i det klamme mørke, og pludselig stod vinlugten ut
fra husholdningskjelderen til dem i tredje etage. Naar
nogen var i den og døren stod aapen hadde barna
sett at de hadde en hel reol fuld av flasker som laa
og pekte med halsene sine ut i rummet, det var impo*
nerende. Av alle lekesteder de hadde var kjelderne
de mest ophidsende, men de maarte være mange,
naar de lekte i kjelderen; da egget de hverandre op.
At staa igjen dernede som sisstemand naar alle de
andre var blitt fundet eller hadde kommet sig op i
tvibrændt - det var paa en gang en gru og en
triumf.
En dag Ingvild stod alene i porten og kastet
væggball merket hun at nogen stirret paa hende.
Det var en høi tynd fyr som hadde stanset utenfor
- han var blek med noget rødagtig hovent omkring
øinene og skillevæggen mellem næseborene synte
sterkt sykelig rød. Hele utseendet hans fik hende
uvilkaarlig til at tænke paa kjertelsyke.
«Du - kan du si mig du,» sa han og kom ind
i porten da han saa at hun saa paa ham. «Jeg
skulde bort med noe kul til dere i eftan. Du kunde
ikke bli med mig ned i kjelderen og vise mig aaffor
en bod som er deres —?» „
«Det er min far som har nøkkelen til kulboden,»
skrønte hun rapt. «Vent litt da saa skal jeg be ham
gaa med ned og laase op for Dem.» I en fart var
hun oppe de fire*fem trinene og trykket paa knappen
ved deres entrédør. Hun sanset at mannen veg ut
gjennem portrummet —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0301.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free