- Project Runeberg -  Elleve aar /
344

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Huset med de mørke kjeldere - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

344
som det var lystparken til nogen kongelige personer
som aldrig hadde været til i virkeligheten.
Barna klarte sig fint. Men moren slet vist paa
sine sisste kræfter. Hun var sin mands sykepleierske,
sekretær, forretningsfører — huset og barna maatte
hun ogsaa ta sig av. Som sedvanlig hadde hun en
ganske ung pike; en hun selv skulde lære op. Re*
sultatet var det sedvanlige. Der var sjelden mat paa
bordet som skulde lokke nogen til at spise sig mere
end usulten. Derfor ogsaa syntes barna det var
deilig, naar de blev budne til at spise hos Wilsters
— al mat smagte godt naar fru Wilster hadde laget
den.
Det var gaatt nogen uker av sommerferien. Selv
Ingvild skjønte at mamma saa sliten og daarlig ut —
hun var saa optatt av sit eget, saa hun tænkte ikke saa
meget paa det. Hun hadde ikke tid til at være noget
videre sammen med pappa heller nu da det var som*
mer. Naar hun kom hjem fra turerne sine laget hun
en buket av de peneste blomsterne hun hadde fundet
og satte den paa hans skrivebord — saa hadde hun
da været snild mot ham. — Instinktivt var hun for*
sigtigere end ellers overfor moren, kom ikke iveien
for hende. Hun hadde paa fornemmelsen at det var
utrygt naar mamma var saa stille og behersket som
hun hadde været længe nu.
En dag fik de uventet besøk av nogen venner
fra Danmark. Det var ældre folk, prest og preste*
frue, milde stille mennesker, inderlig begeistret over
alt skjønt og ædelt som de møtte paa sin vei i ver*
den. De hadde reist meget, og nu skulde de gjøre
en tur i det skjønne Norge —. Seming og Anine
hadde været sammen med dem i Rom, men siden
hadde de vist ikke møtt hverandre.
Fortrolighet laa ellers ikke for Anine — barna
følte noget i morens væsen som likesom advarte dem :
hvis det var saan saa de endelig maatte betro sig til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0346.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free