- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
96

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

96 : ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

træffe Belgsting, men søgte efter ham Nat og Dag, og naar
vi endelig traf hinanden, var hans Arm svagere end min . ..
Men dette der ved du ligesaa godt som jeg. Hei, din Dreng,
og nu vil du vide, hvad din Far aldrig fik vide, og derfor

vil du give mig Kongens Fribrev. Du har det i Lommen .

ja, det er bra. Denne her Gang kunde man stole paa dig,
Mårten, du var tro som Guld, men saa venter du ogsaa at
faa en Sølvgrube . . .»

Skriveren trak op et Pergamentsbrev af Lommen, foldede
det ud og viste frem Kongens Underskrift og vedhængende
Voxsegl.

«Alt er i Orden», sagde han og nærmede sig Belgsting,
«jeg har holdt Ord, og nu venter jeg blot paa, at du holder
dit, saa rækker jeg dig Brevet.»

«Veien til Belgstings Grube?

«Ja, Veien til Belgstings Grube !»

«Og du tror, at du finder den dermed, at du hører mig
beskrive Veien!»

«Det tror jeg.»

«Men det tror ikke jeg. Vi skal følges ad did... Kom,
Natten er lys, og du har en god Hest; kom, vi begiver os
strax afsted. Imorgen skal du se Belgstings Grube, jeg
kan ogsaa bedre se Kongens Brev og faa det oplæst for
mig .-..» |

«Oplæst?» spurgte Skriveren med den mest uskyldige
Mine i Verden.

«Oplæst ja! — Ikke vil du vel, at jeg skal tro dig,
Mårten . . . Du kan jo tale mod bedre Vidende, det hørte vi
her om Natten fyldestgjørende nok».

Skriveren skiftede Farve, og hans Blik för atter uroligt
omkring i Rummet. Sluttelig vendte han sig mod Døren,
som om han vilde slaa op en Skoggerlatter eller raabe paa
nogen der udenfor. Men hvad det nu end var, saa standsede
det paa hans Læber.

Et Par Aareslag hørtes paa Elven strax udenfor Stuen,
og en haard brusten Stemme sang:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0102.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free