- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
148

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

148 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

«Ingen Taarer, Kvinde», tilføiede han, «Engelbrekts Hustru
faar ikke græde; Er det saa Guds Vilje, træffes vi nok igjen,
om ikke, mødes vi i Himmerige.»

Hustruen vinkede vwvenligt, og en egen inderlig Kraft
brændte i hendes Øie.

Idetsamme traadte Herman ind.

«Nu tror jeg, alt skal være færdigt,» sagde han og blev
ærbødigt staaende foran Engelbrekt.

«Og Fogdens Speidere?» spurgte Engelbrekt.

«Du saa han altsaa . . .2?» |

«Jeg saa én, men neppe var han den eneste? Er du
vis paa, Herman, at denne ikke har udspioneret dig?»

«En kan jo ikke vide, hvor Slangen slynger sig frem»,
gjenmælte Herman, «men mneppe tror jeg, at Fogden skal
faa vide Timen for vor Afreise ved det, som hans Udsendinge
har seet og hørt ved din Gaard, Fader. Per traf jeg paa
Tilbageveien og fortalte ham, hvorledes det forholder sig, og
bad’ ham ride paa vore Heste mod Nord og ad en Omvei
møde os ved Ornæs. Jeg anede, at alle vore Skridt paa det
mest nøiagtige vilde blive bevogtede, og derfor lod jeg Per
drage bort med Hestene usadlede. Just som han var færdig,
faldt det mig ind at kaste et Blik nedefter Veien, og jeg har
ikke taget feil. Jeg saa og gjenkjendte Mårten Skriver, som
I, Fader, har fortalt mig er Fogdens Kreatur. Derfor raabte
jeg til Drengen, at vi skulde reise imorgen. Sadeltøiet sendte
jeg med *gamle Spyd-Jon-Bjørnssons Sønner. De var her
begge i Stuen, da jeg traadte ind, og efter at jeg havde under-
rettet dem om, hvad som var at gjøre, var de strax færdige.
Gunnar red først afsted. Han havde sin Sadel med sig.
Lars, som du mødte, førte min med sig bag sig paa Heste-
ryggen. Jeg var af den Mening, at Baaden burde have den
mindste Byrde, om den skal gaa med rigtig Fart.»

«Maa Fogden saa kjende Timen eller ikke,» sagde Engel-
brekt, efter at han en kort Stund havde holdt sig taus. «I
Guds Navn begiver vi os afsted fra St. Ørjans Gilde. Alt,
som gjøres kan, er gjort. Du skal have Tak, Herman!»

300 ES

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free