- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
164

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

164 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

om, hvad jeg hørte fortælle mange Gange om min egen Fa-
der, da han paa min Fødebys Vegne talte til Eders gamle
Konge Albrekt».

«Kong Albrekt . . .>

«Ja, da han efter at have mistet sin svenske Krone som
Hertug af Mecklenburg var kommen i Strid med vor Stad.
Min Fader sad da i Senatet og var en af de udsendte til
Kongen for at bevæge ham til at slaa af paa sine ubillige
Fordringer.»

«Og det lykkedes?»

«Fuldstændig!»

«Maatte da den Lighed, du har fundet mellem din Fader
og Engelbrekt ogsaa komme til at vise sig i Udfaldet af dennes
Hverv !»

«Det skal vi haabe, og om ikke ... her findes jo Mænd,
og ikke bare Kvinder i Sveriges Land. Hvad er der da at

frygte . . . Kong Erik er vel ikke mere end et Menneske;

vil han ikke holde den Ed, han har svoret, saa . . .»

Kjøbmanden gjorde en betegnende Bevægelse med den
høire Haand.

«I saa fald», fortsatte han, «hvilket nok maaske turde
hænde; thi jeg kjender Kong Erik, jeg . . . Vil I modtage et
Tillidshverv af mig, Herman Berman?»

Herman saa forundret paa Kjøbmanden, der, ubesværet
og uden at afvente hans Svar, fortsatte :

«Jeg har en Kiste gode Vaaben med mig . . . jeg havde
tænkt at sælge dem, men af Agtelse for Eders Frænde, Engel-
brekt Engelbrektsson, og i Erkjendtlighed af den Fornøielse
som Eders Selskab i Atten har skjænket mig, vil jeg overlade
Eder denne Kiste med fuld Frihed at anvende den, naar Saa
kræves. Misforstaa mig ikke» — han slog herved Øinene be-
skedent ned — «jeg har havt megen Fortjeneste i Eders Land.
Den lille Kiste . . . Men kom, saa skal jeg vise Eder den!»

Herman vidste ikke, hvad han skulde tænke eller tro.
Der laa noget saa oprigtigt og tillidsvækkende i Mandens hele
Væsen, og desuden havde det været uhøvisk at afslaa det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0170.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free