- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
175

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ST. ØRJANS GILDESTUE. 175

Madonnaen steg ikke ned fra sin Plads, hendes Hjerte var
haardt som det Metal, hvoraf hendes Billede var gjort.

Da oplyste et Lynglimt hendes Sjæl. «Jeg vil frelse
ham selv!» stod med ét for hende som det eneste, men paa
samme Tid bedste Middel. Og Taarestrømmen ophørte at
flyde, skjønt Øiet stod i Lue, og Hjertet slog i Feberhede.

Hun gik ind i det indre Værelse, hvor Fru Richissa
befandt sig. For hende stod det klart, at noget usædvanligt
var paa Færde, men alle hendes Spørgmaal forblev ubesvarede.

«Det er intet, slet intet, fromme Moder», svarede Agnes,
«min Hest er bleven sky ligesom din der ved Buskadset, og
Guds Moder ved, om jeg kan faa Magt over den, det er alt.
Spørg mig ikke mere, jeg kan ikke besvare dine Spørgsmaal.»

Og dermed faldt hun den gamle Frue om Halsen og
kyssede hende.

Det var nu, Greven hørtes at træde ind i det ydre Væ-
relse. Fru Richissa gik ud; snart hørte hun ogsaa sin Fader
fjerne sig, og hastig kastede hun over sig en vid Kappe med
vedhængende Hue og skyndte sig ud.

Endnu en Gang kastede hun sig ned for Mariabilledet.
Da hun reiste sig, gjennembævedes hun af en hellig Gysen.
Hun strakte sig op og kyssede Billedet. Derpaa kastede hun
over sig Huen, hyllede sig i Kappen og aabnede Døren.

Den lange Gang var tom. Hun saa sig om til alle Sider,
og saa ilede hun let som en Skygge afsted forbi de mange
Døre og ned Trappen. Foran Døren til Borgstuen hørte hun
Svendene skjemte og le. Hun skyndte sig forbi der.

Snart stod hun nede paa Gaardspladsen. - Der stod langt
henne Fogdens Heste, og det var, som om nogen syslede
med dem dernede.

«Et Djævelsveir for dem, som skal ud i Nat», hørte hun
en Stemme sige, og hun gjenkjendte Ruprechts Røst.

«Fogden faar vel betale Ridtet», hørtes en anden svare.
«Denne er den bedste Ganger i Fogdens Stald!»

Mere opfangede hun ikke. Stormen sled sønder den
tætte Skymasse, saa at en og anden bleg Straale fra Maanen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free