- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
221

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SKYGGERYTTERNE, DI

Brita, Karl Knutsson er gift. Besvogrede med hverandre er
de forøvrigt alle disse Herrer, paa kryds og tværs. Den unge
Hr. Jøns her er ogsaa i Slægt med Karl Knutsson. Den
førstes Morfader og den sidstes Farmor er Søskende og Børn
af Nils Kjellsson, der førte en Vase i sit Skjoldmærke lige-
som Sønnen Hr. Krister efter ham.»

«Hr. Jøns fører da en Oxepande i sit Skjoldmærke?»*)

«Det gjør han! Og den Ridder, som nu taler saa høilydt
der til Venstre for Biskoppen, er ogsaa en Svoger af Karl
Knutsson. Det er Hr. Nils Stensson, som er gift med Mar-
gareta Knutsdatter. Men stille ! Ridderen synes at have noget
høist mærkeligt at fortælle, eftersom alle lytter saa nøie til
hans Tale.»

Opfordringen behøvedes dog ikke. Engelbrekt var idel
Øre, endnu mens Prælaten talte, og Ridderens Ord havde en
saa kraftig Virkning paa ham, at han ligesom umærkelig
blev trukken fremover. Han red nemlig ganske nær Veikan-
ten, og saa optagne var alle af, hvad Ridderen fortalte, at de
ikke mærkede, hvorledes han lidt efter lidt red forbi dem.

«De jager dem», hørtes Ridder Nils Stensson slutte en
Sætning, «som vi jager Smaadyr i Skoven.» Og han lo
dertil, saa det rungede i Skoven, og de andre Herrer lo med.
Blot Biskoppen og Ridder Sten Turesson syntes at misbillige
Munterheden og saaledes ogsaa, hvad der havde foranlediget
den. Neppe var dog Lattersalven ophørt, førend den muntre
Ridder atter tog Ordet.

«Og Fogderne har efter min Mening Ret. Hvad klager
Bønderne over, hvorfor skriger de . . . nei, skjær Hovedet af
Hanen, saa galer den ikke, og der bliver ikke Fred i Sveri-
ges Land, førend disse Bønder har lært at agte og ære sine
Konger og Herrer. Fogderne er nu som bedst sysselsatte
med at stoppe Munden paa dem. Maa de holdes! Sikkert er
det, at den, som lider mindst, skriger mest. I skulde se den
ædle Otto Torbjørnsson paa Agneholm. Han gjør Pinen

”) Oxenstjernernes Vaabenmærke.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0227.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free