- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
224

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

294 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

Just som denne lod af at tale, hviskede "Ture Turesson
(Bjelke) noget i Øret paa Ridder Nils, dog saa pas høit, at
det godt kunde høres af dem, som stod nærmest, og saaledes |
ogsaa af Engelbrekt selv.

«Et Slag af Fladsiden tugter vel bedst denne Mand!»

Det var den største Beskjæmmelse for en Mand at faa
et Slag af Sværdets Fladside. Et haanende Smil för over
Nils Stenssons Ansigtstræk, og han nikkede ligesom bifal-
dende, mens han vendte sig til Biskop Tomas og ytrede for-
agteligt:

«Hvad er det, den Mand der snakker om?»

Ture Turesson (Bjelke) var ifærd med at drage sit Sværd
og udføre sit Forsæt, da hans Frænde, Sten Turesson Bjelke
greb ham i Armen og standsede ham.

Intet af dette havde undgaaet Engelbrekts Opmærksom-
hed. Et Øieblik flammede det i hans udtryksfulde Ansigt,
som om han ikke længer var sig selv mægtig, men snart
vendte den rolige Kraft tilbage i hans Blik, og naar han
talte, skjalv ikke længer hans Stemme.

«Forhast Dem ikke», sagde han, «mit Sværd har en
god Eg og kan godt aftvætte en Beskjæmmelse Men
eftersom fribaarne Mænd, med Lov og Ret, slæbes til en
grusom Død, synes jeg, Tiden er saadan, at enhver redelig
Mand har en fælles Beskjæmmelse at afto, inden han faar
tænke paa sin private. Forøvrigt turde de halve Liljer i mit
Skjold være ligesaa gamle som eders Skjoldmærker, ædle
Herrer, omend ikke mit Skjold har blinket i Kongens Sal.
Kanhænde er det ogsaa derfor, jeg bedre end I, mindes den
Tid, da Mændene i de gamle Ætter var Folkets fødte Tals-
mænd og vidste, at hver Bonde var en fribaaren Mand,
ligesaa god som nogen af dem, skjønt han ikke formaaede
at ride til Thinget eller have med sig et bevæbnet Følge som
de. Men der findes én, som mindes alt dette bedre end jeg,
og det er Loven . . . Saa længe den lever, vil nok Bonden
tale og handle frit i Sveriges Land. Mange er de, som har
søgt at dræbe Loven, er I blandt dem, ædle Herrer og gode

*



<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0230.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free