- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
249

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I KJØBENHAVN. 249

kom an paa Ridderens Svar, om Aftenens Glæder skulle
forspildes eller ikke.

«Jeg selv, naadige Herre, Broder Svensson til Assløf!»
svarede Ridderen, idet hans Pande var saare mørk, og hans
Øine flammede.

«Gud bedre, Broder Svensson, De ser saa mørk ud,
som om det var Spørgsmaal om en Dyst med Sværd og
Od», fortsatte Kongen at spøge, uagtet han talte hur-
tigere. «Har De lært nye Skikke dernede hos de tyske
Kræmmere i Libeck, saa tor Guds Skyld bring dem ikke
med hid.»

«Jeg kommer», fortsatte Ridderen, «for mundtlig at faa
IDeresaSvar NA

Kongen saa et Øieblik paa Ridderen med et Blik tuldt af
Vrede. Derpaa gav han sin Hest Sporene og red op mod
Slottet, fulgt af den straalende Herreskare.

En Mængde Svende stod færdige at modtage Kongens
og de øvrige Herrers Heste, men det var knapt muligt for
nogen at følge Kongen, saa hurtigt kastede han sig af
Sadlen og løb op Slotstrappene. Da Herrerne kom op i
Slottets store Sal, saa de Kongen stænge Døren til et Side-
værelse, og derinde, nedsunken paa Bænken, som om hun
var bleven bragt did med Vold, en vidunderlig skjøn Kvinde-
skikkelse, badet i Taarer.

Men Ridderen sad igjen dernede paa sin Hest med
Øinene stirrende ret frem for sig. Der, hvor han sad, kunde
han se hele Forsiden af Slottet, og hvorledes Vinduerne
glinsede i Aftenrøden. Dog syntes alt dette af intet Værd for
Ridderen. Ikke engang, naar Skinnet fra Vinduerne forandrede
Farve og ligesom kom indenfra, givende tilkjende, at Vox-
lysene tændtes i de kongelige Gemakker, og at Gjæstebudet
begyndte, ikke engang da skjænkede Ridderen det nogen
større Opmærksomhed.

Sikkerlig vilde han ganske længe være forbleven siddende
saaledes, om ikke en Mand havde nærmet sig ham og udtalt
hans Navn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0255.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free