- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
270

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

270 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

«De er Engelbrekt Engelbrektsson?» spurgte hun og
Stemmen var ligesaa mild, som hendes Øie var vakkert. Uden
at afvente noget Svar, rakte hun ham et sammenfoldet Papir.

Altsammen var et Øiebliks Værk, og da Vognen rullede

afsted, og Engelbrekt stod der med det lille sammenfoldede

Papir i Haanden, vidste han knapt nok selv, hvordan alt havde
gaaet til. Han viklede Papiret ud og læste følgende i Hast
skrevne Linjer: .

«Vil De bringe en angergiven Datters Hilsen til hendes
Fader, saa følg den Svend, som ved Indgangen til Ridder-
salen. hvisker Cecilias Navn i Deres Øre.»

«Cecilia!» udbrød Engelbrekt og førte med et Udtryk af
dyb Sorg Haanden mod Panden.

Han stod en Stund og tænkte over, om han skulde sætte
efter Vognen og tilbagelevere Papiret som Tegn paa, at han
ikke vilde agte paa hendes Ord. Men saa gik den tunge
Sky bort, og dette vemodsfulde Smil indfandt sig atter om-
kring hans velformede Læber. Han stak Papiret til sig og
gik henad Gaden i Retning mod Slottet.

Saa synderlig langt var han ikke kommen, før han saa
samme Rytterskare, der nylig havde redet forbi Karmen, holde
stille paa Gaden. Den stolte Ridder syntes at spørge sine
Svende om noget, der i høieste Grad vakte hans Vrede.
Hans Kinder var blodrøde, og hans Øine sprudede Ild.

«Var denne Kvinde Kongens Frille?» spurgte han med
en Stemme, der dundrede af Fortrydelse.

«Det ved hver Mand og Kvinde her i Staden», svarede
en af Svendene. |

«Saa straffe mig Gud og alle Helgener, hvis jeg ikke
aftvætter den Forsmædelse at have blottet mit Hoved for en
Skjøge, Cecilia, Cecilia», udraabte han, og der laa halv
Smerte i hans Stemme. |

Derpaa vendte den hele Rytterskare sig og sprængte
henad Gaden samme Vei, som den var kommen.

Engelbrekt saa sig om, men sandsynlig havde Karmen
med Cecilia allerede forladt Staden. Engelbrekt fortsatte sin

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0276.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free