- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
300

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

300 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

«Som vanskelig kan nævnes sammen», udfyldte Munken,
«ja, saaledes er det, Søn, og just derfor tænker jeg paa eder
begge.»

«De skal have megen Tak derfor,» vedblev Herman med
et luende Blik, «men betænk tillige, fromme Fader, at jeg dog
raader selv over mine Tanker og Handlinger.»

Ordene syntes at gjøre et dybt Indtryk paa Munken.
Han bøiede sit mørke Ansigt ned og lukkede sine Øine, mens
Læberne pressedes haardt sammen. Sikkerlig fremkaldte
Ungersvendens Ord i hans Indre en Kamp, som han maatte
anstrenge sig for at skjule. Da han efter et Par Øieblikke
atter: slog Øinene op, var imidlertid Blikket roligt som sæd-
vanligt.

«Du siger det, Søn», sagde han, «jeg har ingen Ret over
dig, men jeg holder dig kjærere end andre, og jeg kjender
Verden . . . Jeg vil gjerne se Engelbrekts Fostersøn lykkelig,
se, derfor tænker jeg paa dig mere, end jeg kanske har Ret
ti. Tilgiv Fader Johannes det, Herman, for hans gode
Mening.»

«Kjære Fader», vedblev Herman, «saa mente jeg vel ikke

. mit Sind er heftigt. De har dog Ret at tale til mig

ogsaa i denne Henseende, De, som er Engelbrekts Ven, og

som næst Gud har reddet mit Liv.»

«Jeg og Bjørnen, ja!» lo Munken. «Men Spøg har sin
Tid, jeg har noget af Betydning at sige dig ... du maa
tage det, hvordan du vil, men klog er den, som lyder en god
Vens Raad . . .»

«Tal, Fader, jeg hører dig ... .!»

«Jeg vil fortælle dig en Historie fra min Ungdom. Den
ligner i nogen Grad din egen Historie, skjønt den, som jeg
vil fortælle, er helt afsluttet, mens din blot er begyndt. Jeg
havde i min Ungdom en Ven; det var en rask og dygtig
Svend, Bondesøn ligesom jeg, og langt ude i Slægt med En-
gelbrekt. Vi voxte op sammen, vi tre, og den ene holdt
intet hemmeligt for den anden, skjønt min Ven og jeg var
fulde femten Aar ældre end Engelbrekt. Hans Fader og Mo-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0306.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free