- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
303

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SORTEBRODEREN. 303

«Og nu frygter du, Fader, at noget lignende skal blive
min Lod, om jeg skulde vinde Grevedatteren . . .?»

«Bondesønnens Lykke blomstrer sjelden under Herre-
mandens Tag...»

«Bondesøn ... Ved du da, om jeg er Bondesøn?»
spurgte Herman i den største Spænding.

Munken reiste sig og vendte sig bort. OQOgsaa han be-
fandt sig i en Tilstand af en stærk indre Kamp.

«Sig, 0 sig», fortsatte Herman og sprang op af Sengen,

«kjendte du min Fader? . . . Ved den evige Guds forbarmende
Naade, jeg besværger dig, Munk . .. sig mig, hvem var
min Fader . . .?»

Det var dog ikke af Skjæbnen bestemt, at Ungersvenden
den Gang skulde faa sit Spørgsmaal besvaret. Døren aab-
nedes, og den fromme Husmoder traadte ind, fulgt af Fru
Richissa. |

De blev staaende paa Dørtærskelen. Engelbrekts Hustru
lo ved Synet af Hermans kraftige Bevægelse, men Fru Richissa
syntes med ganske andre, Følelser at betragte saavel ham som
Munken.- Hun blegnede og skjalv, og hendes Læber aabnede
sig, som om hun vilde udstøde et Raab, men Stemmen
nægtede at gjøre Tjrneste.

Ogsaa Munken blev med ét forandret. Herman, der havde
fattet hans Hænder, følte, hvorledes det rykkede i dem, og
da han skuede ind i det mørke Øie, saa han der en Lue saa
hæslig, saa fortærende, at han slap Hænderne og tog et
Skridt tilbage. Han havde ikke mærket, at Døren aabnedes,
og først da han vendte sig om, saa han de to Kvinder.

Hans første Tanke ved Synet af Fru Richissa var Agnes,
og han kunde ikke hjælpe for, at han følte noget i sit Indre,
som gjorde ham glad, hvor stærkt det end svor imod det
Udtryk af Smerte, som stod malet i Fru Richissas Ansigt.

Det næste Øieblik saa han Fru Richissa styrte hen mod
Munken i en bedende Stilling. Men Munken stod der høi og
stiv. Han strakte sin Haand ud med en afværgende Bevægelse
og han sagde saa koldt, at Blodet frøs i Tilhørernes Aarer:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0309.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free