- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
408

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

408 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

fuldstændig overbevist, Jøsse Eriksson stod der i Ordets
egentlige Betydning som en sønderknust Mand. Hans runde
Ansigt var ligblegt, og Øinene var sænkede mod Gulvet.

Da gik Nils Stensson hen til ham og hviskede i hans
Øre:

«Lad det være nok, Foged, driv ikke Deres Sag længer’!
Lad alt bero paa Kongen. Han alene kan gjengive Dem
Væsterås Slot.»

Ridderens Ord var ligesom en Oversættelse af Fogdens
inderste Tanke. Han gjorde ikke længer nogen Modstand.
Han lod sin Anklage falde, og Væsterås Slot blev ifølge
Dalalmuen og Rigsraadets Beslutning overladt Grev Hans af
Ewersten.

Senere hen paa Aftenen sad Engelbrekt i sit Herberge
nede i Staden. Et Baal luede paa Arnen og kastede sit Skin
ud i Rummet og hen paa Manden. Engelbrekt sad og støt-
tede Hovedet mod Haanden, idet hans Blik fulgte Flammernes
fantastiske Leg, som de flagrende slikkede Skorstensmuren og

syntes at have saa meget at bestille, inden de døde hen for

at efterfølges af nye.

Hans Ansigt var blegt, det saa endog lidende ud, men
det kunde være af Ilden fra Arnen, ligesom selve Klippen
synes at mygne, naar den farves rød i Aftenrødens Glans.
Han tog frem et sort Krucifix, som han en Stund andægtig
betragtede, medens hans Læber hviskede frem Ord, der ikke
var bestemte at høres. Derpaa foldede han sine Hænder om
det lille Krucifix og hensank i Bøn.

Han mærkede ikke, at Døren herunder aabnedes, og en
høi Munk stille traadte ind. Det var Pater Johannes. Han
blev staaende ved Døren, da han saa Engelbrekt bede, men
saasnart dennes Bevægelse udviste, at han havde sluttet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0414.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free