- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
484

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

484 ENGELBREKT ENGELBREKTSS

Raad, men ogsaa som besvogret med en af Landets rigeste
og fornemste Slægter, Oxenstjerna. Hans Datter Mærta var
nemlig gift med Bengt Jønsson (Oxenstjerna), hvis første Frue,
Kristina, var en Datter af Krister Nilsson (Vasa). Med begge
de nærværende Herrer var han saaledes besvogret og mente
kanske derfor, at han kunde give sin Tunge friere Løb, end
han ellers vilde have gjort.

«De taler om, at Loven er bleven brudt», afbrød Hr.
Krister den lange Taushed, som fulgte paa Slotsherrens
Ytring, «og at Kongens Foged har brudt den ... Mig synes
Sagen lidt anderledes, jeg mener, at Feilen er at søge hos
Kongen selv, der har undladt at ansætte Drost og Marsk,
der kan regjere og haandhæve Ordenen i hans Fravær. Han
har i denne Henseende Ret, denne Bondehøvding, at Kongen
ikke har havt den tilbørlige Agtelse for Rigets Raad . . .»

«Den Rettergangssag, som Kongen har ladet det danske
Raad afgjøre, den kan De aldrig glemme, Morfader», faldt
Jøns Bengtsson ind.

«Du har Ret, Dattersøn, jeg kan ikke glemme det; en
appelleret svensk Rettergangssag skal af Sveriges Raad
afgjøres, paa ingen andre Vilkaar blev Erik af Pomern Sveriges
Konge. Nu sad de danske Herrer der og dømte, og blot to
svenske Biskopper var nærværende. Det var dog ikke derom,
jeg nu vilde tale, jeg vilde blot med et Exempel af de mange
vise, at ogsaa vi, Herrer af Raadet, kunde have god Grund
til Klage . . . men ikke har vi derfor grebet til Sværd for
at tage os selv tilrette. Nu er det min Mening, at Kongen
maa bevæges til at udnævne Drost og Marsk, og dertil skal
Bondemanden hjælpe os bedre end vi selv, men først og
sidst maa det være Maalet for vore Bestræbelser at sætte en
Grænse just for denne Bondehøvding . . >

«Vel talt, Svigerfader», tilføiede Bengt Jønsson, «vi maa
stække Vingerne paa denne vilde Skovfugl, og vel maa De,
min Frænde Hans, ligne Manden ved en Konge. Lidet synes
mig skiller ham fra en saadan. Eftergav han ikke nu i
Uppsala to Trediedele af Skatterne! Saadant kan ikke ærlige

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0490.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free