- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
490

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

490 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

«Hvem er du, som saaledes drister dig til at smutte ind ?>»
spurgte Slotsherren opbragt.

«Vær ikke streng, naadige Herre», vedblev Manden yd-
mygt, «jeg vovede ikke at afbryde eders Samtale, ædle Her-
rer ... .1 Jeg er, det vil sige, jeg har været Skriver hos:
Fogden Jøsse Eriksson paa Væsterås.»

Hans Krøpelin betragtede skarpt den lille Mand og ledte
i sin Hukommelse for at finde, hvor han havde seet dette
Ansigt før.

«Og hvorfor har du forladt din Herre?» spurgte herunder
Ridder Bengt.

«Han trænger ikke min Tjeneste længer!»

«Du vil da tage Tjeneste hos Fogden paa Stockholms Slot ?»

«Det var min Hensigt at tilbyde Ridder Hans min ringe
Tjeneste», gjenmælte Manden.

«Hør du, Svend», udbrød pludselig Slotsherren med ryn-
ket Pande, «det var du, som ved St. Hans forleden Sommer
medtog et Kongebrev fra mig til Biskop Tomas paa Tynnelsø?»

«Det var jeg, naadige Herre, og jeg overrakte Biskop-
pen det!»

«Ja vel, men da du forlod Slottet, efterlod du dig en
mørk Skygge, som ogsaa faldt paa Biskoppen. Den Gjæst,
Biskoppen da havde, blev bestjaalen om Natten . . . kjender
du Tyven, Svend?»

«Ak, naadige Herre, i disse Tider, hvem kan kjende alt
ondt og alle onde Mennesker? . . . Er jeg da, fattige Mand,
ogsaa paa den Maade bleven sværtet i mit Fravær! Den
Sag, som De nu vil beskylde mig for, skal De aldrig kunne
bevise. >

«Derom kan vi tale en anden Gang, men et vil jeg sige
dig: vis dig aldrig mere for mine Øine, hvis dit Liv er dig -
kjært, og endnu ét, gjør snarlig en Omvendelse! thi mig synes,
at du længe nok har vandret en Vei, som ikke er god.»

Manden bukkede sig, og det hørtes ud, som om han
hulkede af Bevægelse. Men han fandt sig dog foranlediget
til at forlade Værelset i en Fart.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0496.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free