- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
562

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

562 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

ning — den nu saakaldte Bosgaard —, som tilhørte den rige
Karl Knutsson (Bonde), hvor de havde taget ind. Da de kom
til det fordringsløse Hus, hvor Engelbrekt boede, blev de strax
førte ind i Værelset. Engelbrekt havde hos sig Herman Ber-

man og en anden statelig Karl ved Navn Jøsse Nilsson. De *

holdt som bedst paa at raadslaa om Morgendagens Møde, da
de tre Herrer førtes ind i Stuen. ”

«De forundrer Dem ganske vist over vort Besøg», be-
gyndte Biskoppen, «men naar vi har faaet gjøre Redé for vort
Ærinde, haaber jeg De skal finde vort Komme at være Dem
til Fromme.»

«Det tror jeg ogsaa», gjenmælte Engelbrekt; «thi andet
end Rigets Tarv skulde vel ikke foranledige Deres Besøg
hos mig!»

«Mener De det?» spurgte’ Biskoppen, idet han bestræbte
sig for at antage et venligt Udseende.

«Hvad skulde det ellers være?»

«End om det var ordlydende, som jeg sagde — til Deres
Fromme.>

«Mig til Fromme . .. .?»

«Ja . . . tvivler De derpaa?»

«Ikke tvivler jeg derpaa, eftersom De siger det, ærværdige
Herre Biskop Knut . . . dog lyster. det mig at vide, hvad De

kunde have at sige mig, som skulde være af den Beskaffenhed,
at det var mig til Fromme uden at være det ogsaa for Riget.»

«Jeg og nogle af Raadet har nøie overveiet de Ord, De
talte nu sidst, da vi var samlet i Vadstena, og vi har betænkt,

hvilken Møie og Umage De har havt for Riget . . . Sig mig,
Engelbrekt, skulde De have noget imod, at vi udvirkede Dem
en Belønning for alt dette . . .?»

Engelbrekt saa op paa Biskoppen, som om han havde
hørt feil.
«I én Ting gjør I mig megen Glæde med disse Ord,

ærværdige Herre!» sagde han, «deri, mener jeg, at De ved -
dem viser, at De for fuldt Alvor har omfattet mig og Almuens

Sag, allerede det er mig Belønning nok.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0568.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free