- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
650

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

650 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

Herrer, at hvilken Beslutning I end fatter, og hvad end Kongen
maa sige og gjøre, saa behøves det blot et Vink af denne

Mands Haand, og alt er, som om det ikke var . .’. Nei,
ædle Herrer og Mænd af Adelsstanden, mand eder op og
sæt eder i Besiddelse af Engelbrekts Person . .. vov en

dristig Handling, og I er Herrer, I! Saadant er skeet mere
end én Gang baade i dette Rige og andetsteds!»

Det blev aldeles stille i Værelset; ikke en Haand rørtes,
ikke et Aandedræt hørtes. Alle sad stumme og saa foran
sig eller paa den dristige Munk. Kanhænde havde denne
udtalt den inderste Tanke hos ret mange af de nærværende,
men ingen vovede at udtale den høit, helst som Haabet om
at naa sit Maal paa en anden Maade syntes at hvile paa
fast Grund.

Midt under denne Gravstilhed hørtes trende Slag paa
Døren. En af de indeværende skyndte sig strax at lukke
op, og paa Tærskelen. viste sig en Nonne. Hun gik bent
frem til Krister Nilsson og hviskede ham noget i Øret, og de
øvrige Herrer samlede sig om dem, saa det blev umuligt for
Herman at høre det mindste af, hvad som sagdes. Men han ..
saa, hvorledes Herrerne ivrigt hviskede til hverandre, og at
megen Uro var raadende blandt dem, ligesom om noget
aldeles uventet var indtruffet, og om nogle Øieblikke flyttedes
Lænestolen væk, og den lille Munk tog op et Par af Gulv-
stenene, der sad fast ved en Jernluge. Nonnen havde bragt
med sig flere Voxlys, der tændtes, og den ene efter den
anden af Herrerne forsvandt som Skygger gjennem Gulv-
aabningen. Tilsidst steg ogsaa Munken ned, hvorpaa Nonnen
lukkede Aabningen og skyndte sig bort.

Herman sprang op fra Bænken, paa det heftigste oprørt
over, hvad han havde hørt. Vel vidste han, at mange blandt
de fornemme Herrer ikke var Engelbrekt blide, men aldrig
havde han kunnet forestille sig, at slige Ord blandt dem
kunde fældes over den Mand, der hvert Øieblik var færdig
at ofre sit Liv endog for disse Herremænd. Han led bitrere
ved Tanken paa Herremændenes Blindhed og mørke Anslag,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0656.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free