- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
652

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

652 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

ed

Lyden fra Klosterklokken, der ringede til Aftenbøn,
staggede ham i hans ilsomme" Vandring. Han saa op. Paa
den ene Sidevæg bag en af Søilerne hang et Krucifix. Han
skyndte sig did og faldt paa Knæ samt bad en brændende
Bøn for Engelbrekt og Sveriges Rige. Da Klokkelyden døde
hen i Luften, reiste han sig. Nu var han roligere i sit Sind,
og han besluttede at forlade det lille Hus og Klostret.

Da hørte han en mat og ligesom kvælt Lyd af Skridt,
der nærmede sig, og da han saa sig om, begyndte Gulv-
stenene, der dannede Lugen paa Gulvet, at hæve sig. Han
hviskede til sig selv at være opmærksom og trak sig tilbage
til det nærmeste Hjørne af Værelset, hvor det allerede be-
gyndte at blive mørkt, saa den opstigende antagelig ikke
vilde kunne skjelne ham i hans graa Munkedragt. Neppe
havde han indtaget sin Stilling, saa viste sig gjennem Lugen
i Gulvet Hovedet af den lille Munk. Han saa sig forsigtig
omkring og nærmede sig derpaa Døren for at ile ud i Haven.
Men just i Døren mødtes han af en Skikkelse, som Herman,
der hvor han stod, ikke strax kunde skjelne, men som, da
de begge var komne forbi de yderste Søiler og stod til-
gjængelig for hans Blik, bragte Blodet til at stivne i hans
Narer:
Det var Drømmersken fra Rosenhækken, det var Agnes.

«Se her, - høibaarne Jomfru», ytrede Munken med læspende
Stemme, «se her Veien til Frihed og Kjærlighed. Den hellige
Franciscus være lovet, der har indgivet Dem Tillid til mig . ..
De skal se, med hvilken Glæde jeg har skyndt mig at udføre
Deres Ønsker.»

«Brevet . . . Brevet!» udraabte Agnes med stor
Utaalmodighed, og en fin Rødme brændte paa den marmor-
hvide Kind.

«Se her», svarede Munken, idet han tog frem under sin
Kaabe et sammenfoldet og forseglet Papir, «han venter ved
Kedjeskær . . .»

Agnes brød Brevet og gjennemlæste de faa skrevne
Linjer. Saavel hun som Munken stod med Ryggen vendt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0658.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free