- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
699

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

UDFALDET. 699

«Velbekomme, Belgsting», sagde han med en blød
Stemme, «den svage og foragtede kan ogsaa stundom faa et
Ord at sige. Jeg skal nu bedre end ved Jomfruhavn minde
Dem om Væsby Eng og det lille venlige Rum, hvor De for
et Par Aar siden lod Deres gode Ven faa sidde i Ugevis, ja
hele fem Uger, og tænke paa alt, som fordum havde hændt
og som havde forvoldt hans Ufærd . . . Stig dristig ind,
Ridder Belgsting, stig dristig ind ... det samme Rum skal
ogsaa De nu faa betræde.» :

Efterat han med en Haanlatter havde ytret dette, gik den
lille med lette Skridt op Trappen, og bevæbnede Svende
tvang Belgsting at. følge med. Man standsede øverst paa
Kvisten. Her skjøv den lille Fakkelbærer op en Dør, og en
smal Gangbro af Træ viste sig. Denne gik udenfor Husgav-
len op til et lidet Værelse, forsynet med Gitter øverst oppe
under Taget. Over denne Gang førtes Fangen op til sit nye
Fængsel.

Dette Syn mødte Herman Berman, da han blev staaende

foran Vinduet i sit Værelse, der laa tæt nedenfor i en knap

Favns Afstand fra Gellinks Hus, fremom hvis Gavl Henrik
Kleinsmeds Hus sprang saa vidt langt, at man fra det yderste
Vindue havde Udsigt over denne Gavl.

Herman gjenkjendte strax Belgsting, og hans første Be-
vægelse var at aabne Vinduet, men han staggede sig øtieblik-:
kelig, idet han indsaa det umuligt paa denne Maade at kunne
udrette noget, da der ikke var nogen Mulighed -at komme op
Gangbroen fra Vinduet. Han skyndte sig istedet ned for at
komme ud paa Gaden og ad denne Vei ind i Naboens Hus.
Herved svandt nogle kostbare Øieblikke, inden han fik nogen
af Gaardsfolkene vækket, og da han vel var kommen ud paa
Gaden, var alt i det gellinske Hus tyst og stille, som om
slet intet var hændt:

Just som han da overtænkte hos sig selv, hvad der var
at gjøre, blev hans Øre truffet af raske Skridt, der nær-
mede sig.

«Hvem der?» spurgte Herman.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0705.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free