- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
763

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

GJÆSTEBUDET PAA TÆLJE SLOT, 763

Haand .. . det hed, ser du, at jeg gik paa Mordsti efter
Engelbrekt, derfor har jeg vundet Tillid her paa Slottet, og
Ridder Bengts Løfte at tage mig som Gidsel for dig en eller
et Par Dage er Lønnen for mit Værk . . .»

«Længe skal du ikke vente paa mig, Elof», sagde nu
Belgsting beslutsomt, fattende det tunge Nøgleknippe, «hvis
Hesten er saa god Ganger, som du siger, og naar jeg
kommer tilbage, medbringer jeg ikke blot min, men og Engel-
breks Tak.»

Dermed skyndte han sig ud af Fængslet, laaste igjen
Døren og gik op Trappen. OQgsaa den herværende Dør laaste
han igjen og famlede sig derpaa frem til den modsatte Dør,
som han aabnede. Dybe Snorkninger naaede hans Øren, og
han gik hen til den Seng, hvorfra de kom og lagde Nøgle-
knippet paa den sovende. Ude i Taarngangen holdt han paa
at snuble over Svenden, som sad der snorkende med udstrakte
Ben, og han forundrede sig over det usædvanlige Vagthold;
han gav sig dog ikke Tid til nærmere at tage Rede derpaa,
men nærmede sig Porten. Ogsaa her gik alt heldigt, og
inden nogle Øieblikke vandrede han Veien frem gjennem
Skoven, hvor han snart fandt den af Elof ved et Træ
bundne Hest.

Uden Rast eller Ro ilede den kjæmpestærke Mand fremad,
og Hesten holdt godt ud. Efter fire Timers Ridt hvilte han
en Time ved Torsåkers Kirke, og efter yderligere fire Timer
nærmede han sig Leiren foran Nykøping.

«Vis mig Veien til Engelbrekt», sagde han til en Yngling,
«der syntes at komme fra en af de sluknede Leirilde.

Ynglingen vendte sig om, forbauset over Heftigheden
hos Rytteren, og da han fik rigtig Øie paa denne, standsede
han pludselig, idet han udraabte:

«Belgsting |»

«Hvem du end er, Svend, saa vis mig de Veien til
Engelbrekt, mit Ærinde er af Vigtighed .

«Nok kjender du Erik, Belgsting, er jeg vel fat faaet
Tid til at forandre mig, siden vi sidst saaes . . . Engelbrekt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0769.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free