- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
789

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NAT OG DAG, 7 89

«Sig ingenting, kjære Mand, denne Gang vil jeg raade!»

Engelbrekt svarede intet, han fattede blot sin Hustrus
Haand, trak hende til sig og trykkede et Kys paa hen-
des Pande.

Et Hornstød hørtes idetsamme fra Taarnet, og kort efter
traadte en af Engelbrekts Mænd ind, anmeldende en Svend
fra Hr. Bengt Stensson paa Gøksholm. Denne begjærede
Leide af Engelbrekt for et Besøg, som hans Herre vilde af-
lægge hos ham.

Engelbrekt saa forbauset paa Svenden.

«Sent troede jeg,» sagde han, »at din Herre vilde dag-
tinge i Mindelighed med mig. Men jeg vil gjerne imøde-
komme hans Ønske . . . for at læge, hvad brudt er, vil jeg
gjøre alt, thi Enighed mellem svenske Mænd er nu mere
nødvendigt end nogensinde.»

Svenden fik det begjærede Leidebrev og drog sin Vei.

«Jeg tror, at bedre Tider med klarere Sol og lysere
Himmel er i Anmarsch», sagde han,en Stund derefter, da
han sad omgiven af sin Hustru og de to Bergmænd Johan
Andersson og Kettil fra Bispberget. «Vil saadanne Mænd
som Hr. Bengt paa Gøksholm falde til Føie, saa maa vor
Sag, Venner, staa paa god Grund».

«Jeg synger min gamle Vise», gjenmælte Kettil, «saalænge
vi faar beholde dig, Engelbrekt, skal alt gaa bra, men kom-
mer vore Herrer ene til Regimentet, vil de forfuske altsam-
men, og da ve os, Bønder!»

»Men deri farer I vild, baade du og alle de andre», tog
Engelbrekt i med Varme, «ogsaa jeg synger min gamle Vise,
at Fædrenes Gud skal beskytte vort Land, og hvilke Mænd
han monne udvælge til sine Redskaber, det kan ingen af os
vide, eftersom vi ikke kan trænge ind i hans Raadslutning.
Og tro mig, han anvender sit Redskab, saalænge han finder
det godt, og siden tager han det bort og vælger et
andet. Har jeg med eder og Almuens Hjælp formaaet at udrette
noget, saa er det ikke vort Værk, men Guds og Sankt Erik

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0795.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free