Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knud leiker eskimo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— Nei, fortell, fortell!
— Jo, nå skal du høre. Det var engang to brødre, som reiste
nordpå for å finne de menneskene som bor lengst mot nord i
verden. Langt mot nord kom brødrene, men stadig hørte de at
det var mennesker ennå lenger nordpå. Langt om lenge kom de
til et enslig hus, og da de spurte seg for hos folkene der, visste
disse ikke noe som helst om menneskene nord for dem. Og så
slo de seg ned på boplassen for vinteren.
Da isen la seg, foretok de en reise med slede, og de kjørte fram
langs landene, og til sist ble det kveld. Det var blitt mørkt og
blåste en snøstorm da de kom rundt et lite ness og så noe lyst.
Det var et lite hus med ett vindu. De gikk opp, og da de kom
inn, traff de et utgammelt ektepar og datteren deres. Trass i
det at de fremmede kom inn, rørte de tre seg ikke og mælte ikke
ett eneste ord. Det ble langt på kveld uten at brødrene fikk noe
å spise. Endelig kom en liten svart mann springende inn gjen-
nom husgangen. Idet han kom inn, sa han:
— Jeg har funnet en død hval, som er frosset fast i isen.
Først da rørte de to gamle på seg, de sprang ut på golvet og sa:
— Owa! Owa! Da vår lille svigersønn har funnet spekk til oss,
vil vi sikkert komme til å oppleve at det flyter tran ut av
rumpene våre.
Og så snudde den lille svarte mannen seg til de fremmede Og sa:
— Sov bare dere, og vær ikke redd for noe som helst.
Og de la seg til å sove.
Da de våknet var den vesle mannen som hadde funnet hvalen
allerede dradd sin veg. Så gjorde de seg reiseklare. Men da de
kom ut til hundene sine nede på isen og så opp til huset, så de
tre store bjørner som satt og stirret på dem.
De hadde vært gjester hos bjørner i menneskeskikkelse, og
svigersønnen var en rev.
Slik fant de ut, at de menneskene som de overvintret sammen
med, måtte være de som bodde lengst mot nord. Da det ble som-
mer reiste de sørover igjen til boplassen sin.
— Det var vel et rart eventyr? spurte den gamle sagnfor-
telleren.
12
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
