- Project Runeberg -  Eskimoenes venn Knud Rasmussen /
15

(1944) [MARC] Author: Odd Arnesen - Tema: Greenland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Den som ikke forstår seg på trolldom må helst unngå dem, for
han glemmer lett hjemreisen sin og kommer da aldri tilbake til
overflaten mer. Bare de store åndemanerne møter ofte ingners-
suit og bruker dem gjerne som hjelpeånder. De er dyktige kajakk-
roere og beskytter åndemanerne når de overfalles av storm på
havet. De gir dem fangst også.

Da menneskene var blitt mange og overfylte boplassene, steg
havet plutselig og skyllet inn over alle landene. Bare de høyeste
toppene raget opp over bølgene, og de var så steile at intet men-
neske kunde bestige dem. Men inne i en svær fjord var det et
massivt fjell, Querrorssuit, som endte uten noen topp. Dit opp
flyktet menneskene og slo opp teltene sine der. De var de eneste
som reddet seg fra å drukne.

Engang vil havet på ny oversvømme alle land, men ingen, selv
ikke de største åndemanerne, kan si når det blir. De gamle har
også fortalt, at engang vil alle innsjøene tørke inn, og da vil
menneskene dø av tørst.

Dette er alt det vi vet om jorden og de første menneskene, som
kom fra himmelen.

Så fikk Knud høre om Nalikateq, den gamle konen som bor på
vegen til månen og danser for gjestene sine for å ete lungene
deres når de smiler, og mange andre eventyr.

Varmen inne i huset var nesten uutholdelig, men Knud holdt
ut til siste stund. Han lyttet spent og slukte hvert ord fra den
gamle sagnfortellers munn. Tranlampen kastet sitt flakkende
skinn over dem alle. Det ble seint den kvelden før Knud kom
seg i seng.

Tidlig, tidlig neste morgen er Knud på bena igjen. En almin-
nelig varekasse som kom opp med sommerbåten fra Danmark
har han spikret sammen til en slags slede. Manjaq, Torngersuaq
og alle de andre guttene er villige trekkhunder.

— Nå skal vi kjøre til landet langt, langt i nord, helt opp der
de siste menneskene på jorden bor, roper Knud kampglad til
guttene.

I hånden holder Knud en pinne med en hyssing på, det er
svepa. Hundekjøreren må være utstyrt med et slikt redskap,

15

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Apr 12 01:07:35 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/eskimovenn/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free