Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Knud ut i den vide, vide verden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som trollet i esken. Og avisfolkene likte denne unge, pågående
mannen. Det måtte være noe ved ham.
Sommeren 1900 fikk han sin store sjanse. Danske studenter
skulde holde stevne på Island. En annen ung danske, journalisten
og forfatteren L. Mylius-Erichsen, skulde lede ferden. Knud Ras-
mussen ble med som korrespondent for «Kristelig Ugeblad». Hans
humør tryllebandt alle og det var ikke fritt for at de fleste nær-
mest anså ham som leder. Han skapte fest der han kom, om det
var tåke og tristhet i været lyste han opp med sin munterhet.
Ut på vinteren finner vi den unge journalisten i Sverige som
korrespondent ved Nordiska Spelen for «Illustreret Tidende».
Dette var noe han likte, men rik ble han ikke på affæren. Han
fikk et skammelig lite honorar, men Knud vilde ikke vært den
han var om han ikke hadde sendt honoraret tilbake til redaksjo-
nen med bemerkningen: Av en så fattig redaksjon kan og vil jeg
intet honorar motta.
Han slapp ut av pengeknipen med en artikkel til Albert Eng-
strøms berømte vittighetsblad «Strix». Knud Rasmussen reiste
også en vinter i Lappland i Sverige for å studere reinsdyrholdet,
kanskje en kunde overføre slike dyr til Grønland?
Her var han i sitt rette element, midt oppe i snøen og isen,
blant primitive mennesker som levde noe av det samme livet som
hans egne grønlendere. Her skrev han sin hyldest til vinteren
og det frie livet ute i en mektig natur:
— Den som kjenner vinteren vet at det er en årstid da en
glemmer alle andre. Og den som i sannhet har opplevd den, kan
aldri glemme den. Han kommer til å føle den i slekt med det
sterke i seg selv. Og kommer han sørpå, der en ikke vet noe
av vinter, vil han en vakker dag slå alle hindringer over ende og
styrte nordover. Han hviler ikke før han er nådd opp til nord-
lysene og fjellene, snøen og den sterke kulden. Tilbake står
kanskje en skare venner og ler av den gale, men det er alle sam-
men mennesker som ikke aner hva det er de ler av.
Knud Rasmussen levde på nomadevis sammen med lappen
Swonni oppe i ødemarken. Han følte blodet slå raskere i årene
sine. Dette var livet! Han slutter skildringen sin med ropet:
29
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
