Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Med Knud ut i den vide, vide verden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De I
— Nomade! — Ja, nomade! Men ikke bare i Lappmarken, nei,
over den hele verden!
Fra Lappland dro Knud Rasmussen med reinsdyr og pulk til
Narvik, en strekning på 500 kilometer. Han var ikke synderlig
begeistret for reinene som trekkdyr. Disse dyrene har nemlig
den egenskapen at de skjønner at kjøreren er nybegynner og
gjør derfor alskens revestreker med ham, de velter pulken og
kan til og med gå til angrep på passasjeren eller kjørekaren.
Nei, da var hunder noe ganske annet!
Fra Narvik la Rasmussen vegen om Tromsø, Ishavsbyen, og
her følte han seg hjemme. Her oppe traff han Hjalmar Johansen,
Nansens trofaste følgesvenn til 86 gr. og 14 min. nord i isen, en
atlet av de utvalgte og en skiløper av Guds nåde. Johansen gjorde
kunster på ski som fikk Rasmussen til å holde pusten. Han sto
således ned en iset bakke mens han tente pipa med begge hen-
dene! Sammen med Hjalmar Johansen var Rasmussen dommer
ved en gymnastikk-konkurranse ved byens høyere pikeskole.
Rasmussen satte opp en del ekstra-premier i form av sine egne
bøker. Bøkene skulde bli sendt oppover så snart det lot seg gjøre,
sa han. Men han nevnte ingenting om at de ikke var skrevet
ennå!
På sørturen tok Rasmussen en tur innom Lofoten. Her traff
han også venner, det vil si han fikk venner der han kom. Blant
annet gjestet han væreier Sverdrup på Reine, som med vanlig
nordnorsk gjestfrihet tok mot den unge begeistrede dansken.
Rasmussen sa seinere han vilde skrive en bok om dette oppholdet,
bare for å yte Sverdrup en dypfølt takk. Et av kapitlene hadde
til og med fått sin titel, det skulde hete: En aften på Garibaldi!
På den tiden opholdt der seg en fiolinist på stedet, han var fattig,
men begavet. Og han spilte seg inn i folkets hjerter, ikke minst
i hjertet til væreierens datter, en vakker og talentfull ung dame,
som seinere ble fiolinistens hustru. Mannen het Schnedler-
Petersen og ble siden den viden kjente og fremragende Tivoli-
dirigent som mange norske har beundret under sine København-
besøk.
Da Rasmussen kom hjem fra denne turen skrev han en bok,
30
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
