- Project Runeberg -  Eskimoenes venn Knud Rasmussen /
34

(1944) [MARC] Author: Odd Arnesen - Tema: Greenland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Og så lager vi en ekspedisjon

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Neste dør ble prøvd. De unge gikk til stormangrep.

— De kan få Deres navn på en fjelltopp, herr direktør, sa de
til en.

— Tja, De kan få 100 kroner til ekspedisjonen, men da vil jeg
også ha en stor topp, en som ruver.

Hos en annen pengemann kom de unge etter tur på hodet ut
av døren.

Ett hundre kroner her, et annet hundre der, kanskje to hundre
et tredje sted. Summa summarum: Det ble ekspedisjon til slutt!

Innkjøp og utrustning over en lav sko. De tusener ting skulde
ordnes og intet glemmes, det var ikke så sikkert at tingene var
å få kjøpt i butikken på Grønland.

— Men navn må ekspedisjonen ha, sa en.

— Ja, navn må den ha. Hvorfor ikke kalle den: Den danske
litterære Ekspedition til Grønland 1902—04?

— Ja, hvorfor ikke, det er et flott navn!

Og slik ble det.

Nå skulde det bli virkelig ekspedisjon. Knud var 22 år og
syntes han eide hele verden. Den lå i hvert fall åpen for ham,
han skulde nok vite å fylle plassen sin.

Vel kommet til Grønland tok ferden fatt videre nordover
kysten, dels med båt og dels med kajakk. Nå så Knud Rasmussen
igjen fedrelandet sitt der han var født og hadde bodd som gutt.
Hans egne var stolte av ham, de favnet ham inn i sin oppriktige
kjærlighet, han ble elsket og æret som ingen annen på de kantene
av kloden. Guttene smilte stolt til ham og de unge pikene sendte
ham sky og forelskete øyekast, de gamle kom settende for å hilse
på Kununguaq, den kjære, lille Knud. Han hadde et vennlig
ord til dem alle, smilte bredt og visste å ta dem på den rette
måten.

Hvor Knud kom, kjente han folk eller de hørte rett og slett til
den vidtforgrenete slekten hans. Her møtte han en onkel, der
en tante. Her fikk de noen bikkjer, der noe utstyr. Og det var
ikke hva som helst Knud tok mot, han visste hvordan det skulde
være. Hjemmefra hadde de unge himmelstormerne ikke på langt
nær fått med alt de hadde bruk for. De manglet både dette og

34

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Apr 16 14:17:53 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/eskimovenn/0040.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free