Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Og så lager vi en ekspedisjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
—— Je EN EE GE 5 EE Å km
— En lang, smal slede kommer farende mot oss, en pisk svirrer
gjennom luften, underlige hundesignaler lyder oss i møte. En
liten, pelskledd mann med et par skinnende hvite bjørnebukser
springer av sleden og løper gestikulerende bort mot spannet sitt
for å hisse det opp ennå mer.
Bak ham, skrevs over sleden, sitter en annen, kledd i blårev
med en stor spiss hette over hodet: det er konen hans.
Hundene våre gir seg til å gjø, og under sterke glam farer
sledene våre sammen. Vi springer av, løper mot hverandre, stan-
ser og stirrer hverandre inn i ansiktet, målløse av forundring,
like forbauset er vi begge.
Jeg forklarer ham hvem vi er og hvorfor vi kommer.
— Hvite menn! Hvite menn! roper han til konen sin.
— Vi får besøk av hvite menn!
Vi forstår hverandre uten vanskelighet.
Engelskmannen John Ross hadde som den første hvite mann
truffet polareskimoene allerede i 1818, og Robert E. Peary hadde
vært sammen med dem gang på gang og gjort bruk av deres
fremragende reiseteknikk. Peary ga dem moderne rifler i bytte
mot skinn, og hevet dem på den måten med ett slag opp fra stein-
alderen til moderne tid hva våpen angikk. -
Moltke lå på sleden, syk og hjelpeløs. De andre hadde ikke
stort å fare med heller, dårlig utrustet som de var. Dette var
deres første lengre reise og erfaringen manglet nok.
Hos eskimoene fikk de all den hjelp de trengte, og takket være
disse Nordpolens naboer slapp de alle tre fra det med livet. Men
også den unge Knud Rasmussen og hans rådsnarhet og fortrin-
lige humør hjalp ekspedisjonen over mange og svære vansker.
De tre vennene hadde håpet å karre seg nedover igjen før vinte-
rens endelige komme, men det lot seg ikke gjøre. Moltke var
syk fremdeles og en fangstskute som kom opp i disse traktene
utpå sommeren torde ikke ta sjansen på å frakte med seg en
syk mann når det ikke var læge ombord.
Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. De tre måtte bli
der oppe hos eskimoene hele vinteren gjennom, og dette opp-
holdet ble ikke uten resultat. Knud Rasmussen var en ivrig gjest .
41
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
