Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knud Rasmussen som finansmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
i hendene. Han hadde måttet låne 20000 kroner av en danske
og 200060 kroner av sin hustru, datter av den kjente politiker,
etatsråd Niels Andersen. Han satte seg i gjeld, men det skulde
nok gå. Til alt hell for Stasjonen og Rasmussen fikk han ild-
sjelen Peter Freuchen til å bestyre stasjonen, en mann med stor
kjærlighet til de innfødte. Denne kjempestore dansken kom så
godt overens med eskimoene at han giftet seg med en innfødt
kvinne, Navarana.
Freuchens velsignede humør hjalp over mange vansker. De to
vennene var like på så mange måter. De var enige om at de ingen
lønn skulde ha arbeidet sitt, den eneste enn å de trengte var
å få leve det frie livet og gleden ved å se drømmen sin gå i opp-
fyllelse. Det de tjente skulde gå til finansiering av ferdene som
de tenkte å få i stand etter hvert.
I sin bok «Min grønlandske ungdom», som både er en-meget
fornøyelig bok og samtidig gir mange fine glimt av eskimoenes
sjel, forteller Peter F Freushen om samarbeidet sitt med Rasmussen
i denne tiden.
Det manglet ikke på vansker. Det vesle fartøyet de hadde,
«Motor» het det, var ikke så helt førsteklasses og opplevelsene
ble da også deretter. De renner på grunn og tørner bort i isfjell
på kraftigste vis, men klarer seg merkelig nok på en måte. I land
får Freuchen en dag se en del eskimoer samlet rundt en globus
som Rasmussen har hatt med seg. En eldre eskimo snakker ivrig.
Freuchen som er nokså fersk polarfarer vil gjerne lære eskimoene
litt om verden, og skal til å legge i veg. Da dukker Rasmussen
opp og sier stilt:
— Du behøver ikke å avbryte ham. Han holder nemlig et lite
foredrag om naturforholdene ved Sydpolen.
Den gamle eskimoen underviste de yngre om dyrelivet langt,
langt i sør, om pingvinene som kunde greie seg uten å fly,
om at seler og fugler der nede ikke var redde for noe som helst.
De to vennene var dyktige og gjorde mangen god handel,
både med presten og de innfødte. Og særlig Knud var en stor
kunstner når han skulde kjøpe eller selge. Kjøpte han en vare,
buste han ikke på og spurte:
45
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
