Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knud Rasmussen som finansmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En gutt tar et bjørneskinn på seg og farer av gårde foran hundene
og agerer bjørn. Hundene blir aldeles elleville. Så skal gutten
kaste skinnet i siste liten, når bikkjene er helt innpå «bjørnen».
Hundespannene ble kjørt fram i rasende fart. De satte av sted
som gale, alle hundene. Gutten løp foran og brølte og skrek. Han
var bjørn for alle pengene. Hundene halte innpå ham, innringet
ham og gøv på gutten inne i skinnet. Som en toreador blir spiddet
på hornene, ble gutten utsatt for hundenes grådige bitt og glefs.
Det var hyl og skrik uten like. Peter Freuchen kastet seg inn i
mølja og fikk befridd gutten. Men da var han så medtatt og
blødde så svært, at fire koner måtte til med sysakene sine. Gutten
var tapper, og av Knud Rasmussen fikk han en hund og en kniv
som belønning.
Knud Rasmussen holdt på med boken «Stammen» denne vin-
teren. Han oppsøkte mange gamle koner som var gode fortellere.
En av dem het Semigaq, hun var det reneste oppkomme av be-
retninger og sagn. Rasmussen kjørte langt av sted for å finne
henne, men da han nådde fram til boplassen var hun ikke hjemme.
Hvor hun var? Hun var dradd ut med den vesle sleden sin, sa
mennene.
Det blåste en forrykende snøstorm og neppe noe menneske
kunde greie seg i slikt et himmelens vær. Mennene hadde nok
tenkt å dra ut og finne henne, men så tenkte de på alle gangene
de hadde syntes synd på henne — og hentet de henne hjem, kunde
de jo ikke lenger synes synd i henne. Så lot de det være.
Knud Rasmussen dro ut i stormen og fant kvinnen. Hun holdt
til i en hule der hun hadde søkt ly. Hun hadde funnet tre stiv-
frosne rever som hun spiste. Det var bare det som var så synd,
sa hun, at hun måtte ødelegge de fine skinnene for å få seg
litt mat.
Det var så sin sak med disse eskimokvinnene. De vasket seg
aldri og de kunde stinke noe aldeles forferdelig. Semigaq skulde
bo sammen med Rasmussen, og selv om han var glad i de innfødte
holdt han ikke så mye av lukten deres. Han befalte derfor at
Semigaq skulde ta et bad. Det ble stor oppstandelse. Bade? Hva
skulde det være til?
47
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
