Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På leting etter den forsvunne Ejnar Mikkelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
jakten — at det skulde være nok hare og moskus og andre dyr.
Noe fugl traff de kanskje også på sin veg. Det var en dristig
ferd, men en fikk se.
Rasmussen var ikke den mannen som fryktet det verste. Han
visste hva det vilde si å dra av sted på en slik ferd, og han skri-
ver da også selv:
— Den skjebnen som venter oss, vil ikke treffe oss uforberedt,
la det så bære mot vårlyse seirer eller det store mørke, som sluker
menns nederlag!
Han satte til, dristig og uforsagt. Ikke mindre enn 35 sleder
pløyde Grønlands is og snø med 350 hunder forspent! Tenk for
et opptog! De karrer seg opp på Innlandsisens høyder, 1000 meter
til værs. Her hilser en hylende snøstorm dem sitt velkommen!
Hjelpesledene sendes hjem, og så er de fire overlatt til seg selv.
De brakte med seg hele bagasje-fjell på sledene: reservetre til
å reparere meiene med og proviant nok av det de nødvendigvis
måtte føre med på den lange reisen. Meiene ble gjort i stand.
Kvalrosshuder, skåret i strimler, ble satt på meiene. Så ble det
laget en velling av snø og vann og dette klistret over huden, som
så frøs til. På dette islegget kunde en kjøre lass nesten så store
en vilde på løssnøen.
Knud Rasmussen var i sitt ess på ferden. Hvorfor ikke, når
han var slik ute og reiste i det fri, uavhengig av all sivilisasjon
som bringer menneskene så mange kjedeligheter og vansker?
Han tørnet først ut om morgenen og sang så det ljomet. Drach-
mann var hans yndlingsdikter og det var vel ikke fritt for at
han presterte sangen: Og ovenover skyene er himlen alltid blå.
Han var optimist i sinn og skinn.
Det bar høyere og høyere, og snart var de oppe i 2000 meter
over havet. Det ble kjørt så hardt bikkjer og mennesker kunde
orke. Enkelte dager var de oppe i en utkjørt distanse på 95 kilo-
meter, gjennomsnittlig ble det 60 kilometer om dagen på den
lange ferden.
Det skulde stor utholdenhet til først å kjøre og gå hele dagen og
slå leir mot kvelden, så bygge snøhytta, trøtt og sliten, og greie
med bikkjene før en kunde tenke på seg selv. Og det i temperatu-
55
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
