Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det 1å en del tåke over landet, men eskimoene forsøkte jakten
likevel. De fant noe rein-ekskrementer som de spiste. Nede i
en kløft fant vi en del pilekvister som vi tygget på. Wulff kom
ned i kløften til oss og sa:
— Ja, kjære kamerater, her vil jeg legge meg til ro. Jeg tenker
det er le bak den store steinen på den andre siden av elven.
Jeg ba ham bli med oss, gå videre.
Men han svarte:
— Nei, jeg kan ikke mer, nå er det slutt! Gjør meg bare den
tjenesten å skrive et par brev for meg og la så eskimoene koke
noe vann så jeg kan få litt varme i kroppen mens jeg dikterer
brevene.
Eskimoene var uhyggelig grepet av Wulffs siste beslutning, og
vi drøftet hva vi kunde gjøre for å hjelpe ham. Det nyttet ikke
med noen ting, han vilde bli der og ingen makt kunde få ham
videre. Selv var jeg temmelig medtatt, fullstendig avhengig av
eskimoenes jakt. Jeg var for svak til å være med dem på jakt-
turene. Skulde vi berge livet måtte vi fortsette uten Wulff, mot
strøk der det kunde være sjanser til å få skutt rein. Wulff var
jo også selv klar over sin egen stilling og dens håpløse alvor.
Eskimoene våre hadde hengt i alt det de kunde for å hjelpe oss, men
hva nyttet det når Wulff ikke vilde spise det kjøttet de brakte ham?
Wulff drakk av det varme vannet og dikterte meg så et brev til
deg, Knud Rasmussen — her er det, han gjør der rede for sin siste
vilje. Så skrev han selv et brev til foreldrene sine og datteren
sin. Dessuten dikterte han en oversikt over vekstforholdene i de
traktene hvor han hadde operert. En enkelt gang sporet jeg noen
bevegelse hos ham, men det falt snart fullstendig ro over ham.
Så tente han pipen sin og vi lå og snakket sammen. Unnset-
ningen ble også drøftet. Han sa da:
— Jeg antar at jeg kan leve ennå et par dager, hvis jeg ligger
helt stille. Hvis dere i de aller nærmeste dagene får noe rein-
kjøtt, vil jeg selvfølgelig være glad for å bli unnsatt. Men det
nytter absolutt ikke at dere kommer med harebein. Går det
flere dager, og dere skulde treffe mennesker, kan antagelig bare
havresuppe og portvin redde meg.
71
re Me Sa i å EN JÅ HÅ
Sr ae
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
