Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dødsferden nord for Grønland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
under en stein ovenfor terrassen der vi har sovet de siste to
døgnene.
— Tar bare med telt og primus og gevær, vi er dødstrette.
Dette blir en marsj mot døden, hvis ikke underverker skjer. I
fortsettelsen av dagboken rekner Wulff over hvor lang tid Knud
Rasmussen vil ta til Etah og tilbake. Han snakker om at hungers-
tilstanden har vart helt siden mai måned og nå er de i slutten av
august. — Uhyggelige minner, som for alltid setter en dyster
kulør over livet. Når dødslikegyldigheten overfor livet inntreffer
og mattheten tar overhånd, forsvinner til og med matfantasiene,
og tankene sysler med dem der hjemme og livets underlige fasit.
Litt lenger fram i dagboken sier Wulff: Tenker mest på en tids
sanatoriepleie for min stakkars utslitte, avmagrete kropp og li-
dende sjel. Sleper oss fram i to timer i kald tåke .. . Den som
bare lå på et sanatorium. Dette er verre enn døden.
Wulff får diaré av hundekjøttet. Han blir litt bedre og tar seg
en skrå som før har vært gift for hans tomme mage. Innimellom
i dagboken skriver han om alle plantene sine. Men så blir det
verre igjen. Kaldt, tåke, snø. Diaré og annen elendighet. Byllene
plager ham mer og mer. Den 29. august er den sist tilgjengelige
dagboksopptegnelsen til Wulff, og der skriver han mot slutten:
— Anstrengende marsj til kl. 12.30 fm. uten å finne vilt. Jeg
halvdød, men fant Woodsia ilv. La meg til ro kl. 7 em., for jeg
vilde ikke virke hemmende på mine kameraters bevegelsesfrihet,
den som deres redning avhenger av.
Så forlater de andre ham og han dør i sin kløft med polarhim-
melen hvelvet over sitt dødsleie. Hva hans aller siste tanker har
gjeldt kan enhver gjette seg til, det behøver en ikke lete i noen
dagbok etter. Tankene gikk til datteren som han seatte over alt
i livet. Og til foreldrene skrev han i et brev:
— Med stivfrosne fingrer bare en siste hilsen før jeg uttrettet
av reisens anstrengelser legger meg til ro. Jeg venter døden med
fullkommen sinnsro og har fred i mitt hjerte. Inn i det siste har
jeg ærlig forsøkt å hedre vårt navn og håper at mitt arbeids-
resultat blir reddet. — Takk for alt godt dere har gitt meg med
som gave på livsvandringen helt fra min tidligste barndom.
76
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
