Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den store sledereisen gjennom Nordvest-passasjen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vaner, skikker og myter og sagn. Han vilde også bringe på det
rene hvor eskimoene kom fra, om de innfødte langs Ishavets kan-
ter var en og samme familie. En stor del av denne oppgaven
kunde løses ved hjelp av arkeologien, utgravning av gamle bo-
plasser. Hvordan var forbindelsen mellom indianerne og eski-
moene?
Her vrimlet det av spørsmål. Rasmussen vilde kartlegge der
han för fram, og han aktet å bringe med seg samlinger av eskimo-
saker til museene hjemme i Danmark. Planen var svær i sitt
omfang. Mange steder han kom, hadde det aldri vært noen hvit
mann. Kartene var dårlige eller de eksisterte ikke i det hele tatt.
Ekspedisjonen kom til å arbeide i to store avdelinger, den arkeo-
logiske med flere deltakere som slo seg ned i det nordvestlige
hjørnet av Hudson-bukta, og så selve stor-reisen gjennom Nord-
vestpassasjen med hundesleder.
Det manglet ikke på motgang under starten av ekspedisjonen.
Først var det den uhyggelige ulykken med skipsforliset da vinter-
husene og en masse andre verdifulle ting gikk tapt. Den grøn-
landske sommeren er kort, og det gjelder å utnytte den best mulig
skal en få noe ut av den. Nytt utstyr skulde ekspedisjonen ha
fra Danmark og det tok sin tid, men det klarte seg. Bikkjer var
samlet sammen på Grønland, 70 i tallet, og klær var sydd. I be-
gynnelsen av august kunde starten finne sted fra Thule, men
allerede et stykke ute i Melvillebukta ble skonnerten «Søkongen» -
utsatt for maskinkluss. De måtte karre seg inn til Grønland igjen.
Der fikk de høre at Freuchens kone, Navarana, var død av lunge-
betennelse. Flere andre av deltakerne lå dødssyke.
Drivis var det svære mengder av og fartøyet var alt annet enn
tipp-topp. Men lykken står den dristige bi, som det heter med
et gammelt slagord. Motoren var akkurat så umulig som den ikke
burde være i slike farvann. Når det blåser opp eller strømmen
setter fartøyet av sted med flere mils fart i en retning som de
ombordværende ikke ønsker, kan det være bra å ha en skikkelig
og sterk motor. Men «Søkongen»s motor var bare håpløs.
Is, is, og atter is. Is over alt, så langt øyet rakk.
Hvordan skulde en slippe gjennom elendigheten?
93
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
