Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den store sledereisen gjennom Nordvest-passasjen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fast og sikkert. Og det var språket. Han visste nok at de talte
det samme språket, men han hadde aldri trodd forskjellen var
så liten at de straks kunde meddele seg til hverandre. Eskimoene
mente at Rasmussen og hans kamerater var fjerne stammefrender
oppe fra Baffin-øya.
Nå ble det en arbeidets tid for Rasmussen og de andre. Her var
mye upløyd mark, her skulde tas fatt med iver og lyst! Rasmussen
tok seg av innlandsstammene, mens de andre deltakerne hadde
andre oppgaver. Vegen gikk over den endeløse tundraen som
bølget opp og ned. Ved nedre Kazan River støtte Rasmussen på
en ganske liten stamme, Harvagtormiut eller Strømhvirvlenes
folk, et folk som nesten ingen hadde vært i berøring med før.
Mennene hadde nok truffet hvite menn ved Hudson Bay-stasjo-
nene, men kvinnene og barna så hvite for første gang.
I leiren ble det stort røre da de innfødte fikk øye på de kom-
mende hvite menn. Da danskene nådde fram sammen med eski-
moene som fulgte med dem som medlemmer av ekspedisjonen,
var alle på boplassen vekk. Kvinner og barn var jagd inn i husene
og utenfor var det bare to menn, som satt helt ubevegelig på
hver sin snøblokk med front mot danskene. De studerte nok
hardt på hvem nykommerne var, og det var ikke fritt for at de
mente de var fiender som kom fra den arktiske kysten eller indi-
anere inne fra landet. Ingen hadde ennå glemt de hissige feidene
som var ført i århundrenes løp stammene mellom.
Her gjaldt det å bruke de riktige uttrykkene og dem
hadde Rasmussen lært av en mann ved Baker Lake. Ro-
pet lød:
— TIlorrainik tilkitunga! Jeg kommer ifra den riktige siden!
Rasmussen var ikke sein med å gjøre bruk av disse ordene, som
han slynget ut med voldsom kraft. De to mennene spratt opp
og løp mot danskene. Og nå veltet de andre ut av husene, det
krydde overalt.
Boplassen het Tugdliuvartalik, Islommenes sjø. De hadde dradd
hit for å finne rein. Nå ble det festing med te og pannekaker.
Midt under festen kom to sleder settende og mennene på dem
ropte så en kunde høre dem lange veger:
96
38. «Søkongen» for anker. 39. Knud Rasmus
sens slede gjennom Nord-Vestpassasjen.
Knud Rasmussen har heist Union Jack og de
danske flagget til ære for John Franklin o;
folkene hans. 41. Sledekjøreren Knud Ras
mMUSsSEN,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
