Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knud Rasmussen som han var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
arrangør av hyggefester. Når han sto for serveringen var det
ingen mangel på noe som helst. Kaffen fløt i strie strømmer blant
eskimoene ved slike leiligheter. Da nøt eskimoene sin herlige
kaffemik og det er et spørsmål om ikke Knud Rasmussen nøt det
likeså mye. Ikke først og fremst kaffen kanskje, men det å være
sammen med mennesker med opplatt sinn, med smil på leppen og
latter i sinnet.
Men det kunde gå hardt til der Knud Rasmussen ferdedes. Han
gikk aldri av vegen for dødsfaren, han kunde heller ikke unngå
den på slike ferder han var ute på. En gang hendte det noe som
kunde få noen og enhver til å grøsse. Rasmussen og en eskimo
var på sledetur over Melvillebuktas uendelige flate. De to hadde
spist opp alt de eide og trengte å skaffe noe vilt både til seg selv
og bikkjene. De måtte jakte, men de to kom fra hverandre
Plutselig får Rasmussen øye på en bjørn. Bikkjene fløy på Is-
havets konge og Rasmussen prøvde å finne det beleilige øye-
blikket til å skyte dyret. Med ett springer bjørnen ut av ringen
med et byks. Bjørnen går gjennom isen med et brak og Ras-
mussen som står et kort stykke fra dyret, går med i vannet. Det
var 25 kuldegrader. Men det verste var at Rasmussen mistet
bøssen i farten.
Nå var gode råd dyre. Alene kunde han aldri klare det. Han
holdt på å bli sugd under isen av all strømmen. Merkelig nok
angrep ikke bjørnen ham. Endelig viste eskimoen seg. Han
fikk kastet en line ut til Rasmussen, som krampaktig holdt seg
fast med nakken mot iskanten Han fikk bundet linen om livet
under vannet og ble så halt opp. Han var naturligvis medtatt
både av spenningen og av kulden og mistet bevisstheten. Om det
som så hendte sier han selv.
— Da jeg kom til meg selv igjen, lå de våte klærne mine stiv-
frosne ved siden av meg. Selv lå jeg naken, men varm og spill-
levende i soveposen min. Qoluntanguaq sto smilende foran meg
med en dampende kopp te, som han holdt fram for leppene mine.
Knud Rasmussen hadde ønsket da han lå i vannet at bjørnens
liv måtte skånes. Han kunde ikke få seg til å drepe den.
Og heller ikke vilde han at eskimoen skulde ta bjørnens liv.
9 — Eskimoenes venn,
129
Portretter av endel innfødte: 61. Odark. 62.
Krule. 63. Kagasauk med barna sine. 64.
Krisunguark. 65. Inetlia,
aat
TE
JA
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
